Nord universitet er i gang med å vurdere både hvilke studier de skal tilby og hvilke studiesteder de skal beholde. Nesna er ett av studiestedene som er urolig for sin framtid.

I dag har Nord universitet ni studiesteder i Nordland og Trøndelag. Nå er debatten i gang om hvilke studiesteder som skal beholdes og hvilke studietilbud de skal ha. Det var stor uro omkring dette før fusjonen. Nå får den ny styrke.

I universitetets styremøte 11. og 12. juni presenteres tall på blant annet fullførte studier og publikasjonspoeng pr. faglig årsverk på de ulike studiestedene. I mai neste år skal styret vedta framtidig studiestedsstruktur.

 

Sikre faglige mål

– Hvorfor skal dere vurdere hvilke studiesteder dere skal ha?

– Vi skal vurdere både studiesteder og hvilken aktivitet vi skal ha hvor. Det må vi gjøre for å sikre at vi når de faglige målene vi har satt oss og samtidig ivaretar vår regionale rolle, sier rektor Bjørn Olsen.

I dag har universitetet 12000 studenter og 1200 ansatte på disse studiestedene: Bodø, Levanger, Steinkjer, Nesna, Namsos, Sandnessjøen, Mo i Rana, Vesterålen og Stjørdal.

– De to største studiestedene er Bodø og Levanger. Kan det tenkes at disse på lang sikt blir de eneste?

– Det er lite sannsynlig. Men dette er en åpen prosess, så hva vi ender opp med, vil jeg ikke forskottere.

– Vil ikke forskottere

Nesna var urolig for sin skjebne før fusjonen, men ble forsikret om at de skulle bestå. Nå er de urolig på nytt.

Da studentsamskipnaden ved Nord universitet nylig vedtok å avvikle flere av sine tilbud om studentvelferd på Nesna, og overlate dem til private, økte det usikkerheten om Nesnas plass i Nord universitet. Også på flere av de andre mindre studiestedene er det uro for framtida.

– Kan Nesna som studiested bli nedlagt?

– Jeg vil ikke forskottere hva som skal skje på Helgeland. Det kan være at Nesna består, og det kan være at de får andre typer oppgaver. Jeg vil ikke foregripe noe. Jeg har forståelse for at slike prosesser skaper en del uro. Men vi skal kjøre en god og inkluderende prosess, sier Bjørn Olsen.

– Omfattende

Han forventer stort engasjement.

– Dette er den mest omfattende prosessen etter fusjonen, og det er en viktig prosess som handler om universitetets framtid og rolle i regionen. Det vil få mye oppmerksomhet og ta mye tid, sier Olsen.

Det var på tampen av fjoråret Nord universitet satte i gang arbeidet med hvilke studiesteder de skal ha i framtida og hvilke tilbud som skal være hvor. Ved hjelp av fem delprosjekter skal rektor Bjørn Olsen komme fram til en innstilling til styret om et knapt år. Første delprosjekt dreier seg om dagens tilstand på de ulike studiestedene og presenteres på styremøtet i neste uke.

I neste delprosjekt ser universitetet på fakultetene og faglig styrke og svakheter. Videre gjøres en ekstern analyse av nasjonale og regionale kompetansebehov. Og til slutt skal de se på kriterier for å beslutte framtidig struktur for studiesteder.

Bodø på publiseringstopp

I det som legges fram for universitetsstyret neste uke framgår det at blant annet at studentene på Nesna og i Sandnessjøen har langt flere kvadratmeter til rådighet enn studentene i Bodø og Vesterålen. I Nesna og Sandnessjøen er det 29 kvadratmeter pr. student, mens det i Bodø er 7 og i Vesterålen 3.

Vesterålen og Mo i Rana topper lista over kandidater pr. faglig årsverk, med henholdsvis 4,3 og 4,2, mens Bodø har 2,3 og Nesna ligger lavest med 0,9.

Bodø ligger på topp i publikasjonspoeng pr. faglig årsverk med 0,56, mens Stjørdal ligger lavest med 0,10.

---------------

 

– Allerede bygget ned

– Vi er urolige, sier Hanne Davidsen (Ap), ordfører i Nesna, og forteller om et sterkt engasjement både blant ansatte og studenter, i kommunen og i kommunene ellers på Helgeland for å beholde Nesna og de andre studiestedene på Helgeland.

I hundre år har Nesna vært vertskommune for høyere utdanning, men både i forbindelse med fusjonen og nå er det skapt tvil om det vil vare.

– Vi er den minste institusjonen og har ikke hatt så god søknad. Vi er redde for å komme i en slags skvis, sier Davidsen.

Hun forteller om et samfunn som har mobilisert for framtidstro og for å vise sin berettigelse som vertskap for høyere utdanning.

– Vi har lavere andel med høyere utdanning på Helgeland enn i resten av landet. Vi trenger både grunnutdanninger og videreutdanninger. Det er lærermangel, mangel på sykepleiere og videreutdanning for lærere. Og de siste par årene har vi hatt god søknad til lærerutdanningene, sier hun, men legger til at de allerede har sett en reduksjon av tilbudet både i Mo i Rana, i Sandnessjøen og på Nesna.

– Vi har sett en nedbygging med færre studietilbud, ansatte og studenter, sier hun.