Høringsuttalelse til forslag om ny studiestedsstruktur ved Nord universitet

Av
DEL

MeningerPå styremøtet 28.04.19 foreslo rektor at fagmiljøene for lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene ved Nesna flyttes til Bodø, og at Nesna avvikles som studiested.

Som fagansatte i pedagogikk og trinnkoordinatorer ved fleksible samlingsbaserte lærerutdanninger ved Nesna vil vi komme med tilsvar til rektors forslag. I vårt svar til rektor til ny studiestedsstruktur tar vi utgangspunkt i fusjonsplattformen for Nord universitet, vedtatt i styret 30.9.2015.

• Fusjonsplattformen skal gi retning for videre arbeid, og utviklingsperspektiver for det nye universitet (F.pl. s. 3)

Kommentarer Sivertsen, M.B og Rosø, A.M

- Vi kan ikke se at det fra ledelsens side har vært satset på utvikling på studiested Nesna i fusjonsperioden. Det har vært et nedtak av studiested Nesna. Daværende rektor foreslo allerede i 2016 at GLU 1-7 og 5-10 ikke skulle startes opp på Nesna til tross for gode søkertall. Ved iherdig arbeid fra fagforeningene ved Nord klarte vi likevel å starte opp GLU 5-10.

Antall studenter ved fusjonsinngang var på over 1000 studenter. I dag er tallet nede på 450. Flere fagkurs og masterutdanninger er ikke blitt igangsatt til tross for gode søkertall.

Ledelsesstrukturen ved Nesna er redusert i løpet av fusjonstiden, studielederstillingene på lærerutdanningene på Nesna er halvert samtidig som søkertallene har vært meget gode.

Styret for student i Nord la ned studentkantina på Nesna. I dag er det privat drift, med ikke-studentvennlige priser.

Studentbarnehagen ble også bestemt nedlagt.

• Institusjonen innehar den tredje største lærerutdanningen i Norge

(F.pl. s. 3)

 Kommentarer Sivertsen, M.B. og Rosø, A.M.

- Ved eventuell avvikling av studiested Nesna vil sannsynligvis antall lærerstudenter reduseres. Det viser seg at studenter fra Helgeland ikke har Bodø og Levanger som andreprioritet, men søker seg til andre steder.

• Universitetet skal ha nærhet til samfunns- og arbeidsliv, gjennom tilstedeværelse i en flercampusmodell i Nordland og Nord-Trøndelag

 (F.pl. s. 4)         

Kommentarer Sivertsen, M.B. og Rosø, A.M.

- Slik det er i dag har Nesna nærhet til samfunns- og arbeidsliv, nettopp   gjennom sin samlingsbaserte flercampusmodell som er tydelig til stede i sine regioner; Vesterålen, Helgeland og Nord-Trøndelag. Den vekslingen som skjer mellom undervisning på campus, i regioner, ved nettstøtte og i praksis har vist seg å være en stor suksessfaktor for den nye MAGLU. Undervisning på campus er særlig viktig i den samlingsbaserte modellen hvor profesjonsretting, varierte arbeidsmåter, bruk av spesialrom og det utvidete læringsrommet gir danning til profesjonsrollen.

Å komme nært inn på studentene i deres regioner, både i undervisning og i praksis har gitt oss lærerutdannere stor kunnskap om regionene. Dette styrker også samarbeidet med praksisfeltet. Denne tilstedeværelsen gir oss store muligheter i det pedagogiske utviklingsarbeidet som ifølge UHR-loven likestilles med øvrig forskningsarbeid.

Med rektor sitt forslag om å avvikle Nesna som studiested vil lærerutdanningen i Nord distansere seg fra store deler av Helgelandsregionen og andre kystkommuner i Nordland. Konsekvensen er redusert nærhet og mindre samarbeid om kandidater til hele regionen.

• Være ledende på fleksible utdanningstilbud (F.pl.s. 4)

Kommentarer Sivertsen, M.B. og Rosø, A.M.

- Nesna er ledende på fleksible utdanningstilbud. Nesna har levert samlingsbasert utdanning i 35 år.

Ved lærerutdanningsreformen i 2010 startet et utviklingsarbeid med nettstøtte i den samlingsbaserte modellen. Ved oppstart 2012 startet Nesna en profesjonsrettet og nettstøttet lærerutdanning for GLU 1-7. I denne modellen som ble kalt Helgelandsmodellen, ble det lagt vekt på hvordan profesjonsretting kunne foregå i det virtuelle klasserommet der

viktigheten av didaktikk, varierte og praktisk estetiske læringsformer ble prioritert. Helgelandsmodellen har hatt god søkning og god gjennomstrømming. Da vi fusjonerte ønsket ikke Nord å videreføre denne modellen.

Siste kull av Helgelandsmodellen går ut våren 2019 og 29 1-7 studenter har nettopp fått sitt diplom. 90 % av dem har allerede fått tilbud om jobb i sine regioner.

Den nye MAGLUen på Nesna er også en fleksibel samlingsbasert modell hvor erfaringer fra Helgelandsmodellen føres videre.

Opptak i 2017 og 2018 viser stabile studenttall og god gjennomstrømming. I 2018-kullet har alle levert eksamen og ingen har sluttet. De teller 57 studenter.

• Relevant leverandør av kompetent arbeidskraft regionalt, nasjonalt og internasjonalt (F.pl. s. 4)

Kommentar fra Sivertsen, M.B. og Rosø, A.M.

- I de regionene som Nesna har sine fleksible lærerutdanninger er det stor mangel på utdannede lærere. Flere av studentene har allerede etter første praksis fått tilbud om å jobbe som vikarer. Praksisskolene gir tilbakemelding om at de er svært fornøyd med masterstudentene våre.

Søkerne til den samlingsbaserte utdanningen er studenter fra hele Helgeland, Salten, Vesterålen, Lofoten og Ofoten, samt Nord-Trøndelag. Felles for mange av dem er at de reiser kystveien. Mange har familie og jobber i tillegg til studiene og har ikke anledning til hybelkostnader i de store byene. Nesna har god infrastruktur; rimelige hybler, barnehagetilbud, natur og nærhet til campus. Studentene gir uttrykk for et stimulerende studiemiljø med mulighet for kollokvier, bruk av bibliotek, arbeidsrom og sosiale arenaer. 

• Det samlede tilbudet innenfor lærerutdanning må synliggjøres gjennom en helhetlig plan for campusbaserte og samlingsbaserte tilbud (F.pl. s. 5)

Kommentar fra Sivertsen, M.B. og Rosø, A.M.

- Ingen helhetlig plan er utviklet i fusjonstiden, ingen tydelighet hvordan Nesna spesielt kunne utvikles enda mer på den samlingsbaserte lærerutdanninga. På seminardager har vi fra ledelsen blitt utfordret til å komme med forslag til utvikling på studiestedet. Vi har helt konkret foreslått at Nesna kunne være et senter for samlingsbaserte studier og at det kunne tilsettes en prodekan for fleksible profesjonsutdanninger på Nesna.

• Universitetet skal tilby de store profesjonsutdanningene bredt i regionen (F.pl. s. 7)

Kommentar fra Sivertsen, M.B. og Rosø, A.M.

- Et senter for fleksible profesjonsutdanninger på Nesna, hvor profesjonsretting og praktisk estetiske arbeidsformer vektlegges, vil gjøre det mulig å tilby profesjonsutdanninger bredt i regionen. Det vil sikre studenttilfang og møte behovet for utdannede lærere bredt i regionen.

Fleksible løsninger og aktiv bruk av teknologi vil være en forutsetning for å tilby framtidsrettede utdanninger med høy kvalitet innenfor flercampusmodellen. Universitetet har et godt utgangspunkt gjennom de etablerte miljøene innenfor fleksibel læring ved både UiN, HiNt og HiNe. (F.pl. s. 6)

Forlsag:

Vi foreslår at Nesna gjøres til senter for fleksibel samlingsbasert og distribuert lærerutdanning med egen prodekan.

Artikkeltags