Samene i videregående opplæring er mye prega av ytre motivasjon i form av bestikkelser fra Sametinget. Dette fortsetter også i høyere utdanning. Og det er ikke greit. Sametinget må heller være en pådriver for at elevene, barn og unge, skjønner sitt forhold til språket, språkets betydning for samfunnet, og kan gjøre et fritt valg etter eiga mening om språk og utdanning. Slik det er nå kjøper Sametinget elever for å lære samisk på videregående.

Det jeg, og alle som møtte opp på den samiske karrierekonferansen i regi av Sametinget fikk med oss, var en gavepose med ti ting rett i hånda. Ei heller dårlige produkter, men solid materiale og det meste av miljømerker, så vi skal ha god samvittighet for forbruket vårt. Jeg smeller inn også ei setning om prisen, som må være minst 1000 kr for hver gavepose. Dette fikk vi bare fordi vi gadd å møte opp og sitte foran en skjerm i noen timer uten å gjøre noe, og det igjen bare fordi et av faga våre heter samisk. Dette er hard forskjellsbehandling av elever.

For å velge samisk på skolen får jeg ikke bare ei julegave i mars. Pappa Sametinget betaler nemlig også ut et språkmotiveringsstipend hvert år for å ha samisk i fagkretsen. Det varierer selvfølgelig etter nivå, men på toppen av rangstigen får jeg i år 10 000 kr rett i hånda for å ha samisk som førstespråk. Spiller ingen rolle hvilken karakter jeg ender opp med, bare jeg fullfører året med faget i fagkretsen. Det burde minst være et krav om å bestå i faget for å få ut en eneste krone, størrelsen på summen burde følge karakteren, men aller helst bør ordninga fjernes. Ingen elever ellers får betalt for å lære på skolen. Læring er som ei investering i framtida. Som ei lita belønning for å lese vanskeligere fag får man derfor ett eller et halvt tilleggspoeng på konkurransepoengene som en fordel når man søker høyere utdanning. Jeg har ennå ikke skjønt hvorfor vi ikke bytter ut pengebestikkelsen med tilleggspoeng i samisk også, sia det er et frivillig fagvalg, som realfagsmatematikk eller biologi eller fremmedspråk som programfag. For meg ville det være en større motivasjon enn en engangssum hvert år. Jeg vil heller ha en fordel videre i skolegangen enn utbetalinger.

Sametinget må bli en pådriver for å likestille samisk med andre fag i skolen. Elevene må lære samisk fordi de har lyst, ikke fordi de får noen tusen kroner og en gavepose i hånda. Hvor lav prestisje har et fag når man betaler elevene for å velge det? Dette sier også noe om at vi må løfte statusen til samisk i hele samfunnet og skolen.

Slik det er nå forsterker vi vanlige fordommer om at samene får betalt nesten bare for å eksistere. Samtidig er det ikke noen god tjeneste for språkets status. At samene får mye penger for å lese samisk på skolen, er noe alle andre på skolen veit og ikke liker. Jeg meiner at penger er ikke hele løsningen for å redde og verdsette et språk. Vi må alle bidra til å styrke forståelsen for språk som identitetsmarkør.

Samene må sjøl presse på for å gi alle elevene muligheta til å kunne velge samisk som et helt vanlig fag på skolen, skjønne verdien og bli kjent med språket.

I håp om at samene sjøl tar grep og ikke tier lenger om denne dårlige sida ved systemet: Likestill samisk og samene på skolen! Ingen flere bestikkelser i form av penger og ting! Normalisering og likestilling!