Journalist Anne Grenersen innleder sin kommentar av 23. juni med spørsmålet «Har Senterpartiet noe å skjule?», illustrert med bilde av Senterpartiets 12 fylkestingsrepresentanter. Innledningsvis kommenteres den såkalte pendlerboligsaken, der flere stortingsrepresentanter etter gjennomgang må etterbetale skatt.

Undertegnede var møtende vara på Stortinget i nærmere et år i forrige periode, og disponerte deler av tiden pendlerbolig. Jeg har derfor vært i dialog med Skatteetaten. Et av spørsmålene var: «Har du fått informasjon fra arbeidsgiver om hvilke vilkår som må være oppfylt for at pendlerbolig kan gis skattefritt?» Mitt svar var «nei», jeg fikk ingen informasjon fra Stortingets administrasjon om dette, jeg fikk kode til dørlåsen.

Et annet spørsmål var: «Har du fått individuell veiledning fra Skatteetaten om hvilke vilkår som må være oppfylt for at pendlerbolig kan gis skattefritt?» Her var også svaret «nei».

Jeg bor på et gårdsbruk, som drives av min mann gjennom et enkeltpersonforetak. Dette avstedkom ny henvendelse fra Skatteetaten, der jeg måtte redegjøre for eierskap og kostnader til boligen vår. Heldigvis er jeg gift med mannen min, og heldigvis hadde jeg overført penger fra min til hans konto i perioden jeg disponerte pendlerbolig – alle våre boutgifter dekkes gjennom konto som står i hans navn. Hadde ikke dette vært tilfelle, er det mulig jeg også hadde fått en skattesmell, men jeg slapp altså unna.

Grenersen mener det er prisverdig at Nordland fylkeskommune har åpenhet rundt ordningen med finansiering av de folkevalgte gruppene i fylkestinget. Det er jeg selvsagt helt enig i, og Nordland er faktisk det eneste fylket der bruk av midlene ikke er unntatt offentlighet. Likevel er det her begrepsforvirringen begynner, og partigrupper på fylkestinget forveksles med fylkenes partiorganisasjoner. For eksempel er Nordland Senterparti ikke det samme som Senterpartiets fylkestingsgruppe i Nordland.

Det vil være nyttig å referere fra Lov om visse forhold vedrørende de politiske partiene (Partiloven). Først må det presiseres at partiloven gjelder for de politiske partienes hovedorganisasjon, fylkesorganisasjon, fylkesungdomsorganisasjon og kommunale organisasjon. Gruppene i Stortinget, fylkesting og kommunestyrer omfattes ikke av partiloven.

I partilovens § 10 Overordnede prinsipper for offentlig støtte, står følgende:

1. Statlig tilskudd til politiske partiers organisasjoner på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå ytes med de beløp som fastsettes av Stortinget.

2. Stortinget finansierer de folkevalgte gruppene i Stortinget. Fylkeskommunen finansierer de folkevalgte gruppene i fylkestinget. Kommunen finansierer de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget.

3. Til støtte fra stat, kommune eller fylkeskommune skal det ikke knyttes betingelser som kan komme i konflikt med de politiske partienes selvstendighet og uavhengighet.

4. Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten.

Når kommentator i sitt innlegg kritiserer at Senterpartiets fylkeslag, det vil si Nordland Senterparti, ikke gir innsyn i sine regnskaper på dette punktet, er det nettopp fordi det står i loven, som gjengitt ovenfor. Videre blandes epler og pærer når det vises til at fylkeskommunen har lagt frem regnskapene for partiet – det er da snakk om partigruppen på fylkestinget, og ikke fylkespartiet.

I § 12 i partiloven er statlig støtte beskrevet. Støtten til fylkespartiene beregnes ut fra antall stemmer ved siste fylkestingsvalg, i tillegg til et grunnbeløp.

Det at fylkeskommunen finansierer de folkevalgte gruppene i fylkestinget er ingen stor avsløring, det gjøres med henvisning til partiloven. Nordland fylkesting fordeler midlene til partigruppene i tråd med vedtatt reglement for godtgjørelse av fylkeskommunale ombud. Økonomisk støtte for partigrupper og uavhengige representanter er beskrevet i punkt 2.5 i dette reglementet. Partigruppene fra posisjonen mottar årlig støtte på 1,5% av basis pr representant. Partigruppene fra opposisjonen mottar årlig støtte på 2,5% av basis pr representant. Basis er 80% av statsrådsgodtgjørelse.

Den samlede statlige støtten til alle fylkespartier og ungdomspartier i Nordland var i 2021 på 6,3 millioner kroner. Den fylkeskommunale støtten til alle partigruppene og representantene på fylkestinget, gruppemidlene, er på 1,3 millioner kroner.

Det er bra at media retter søkelyset mot politikeres ordninger, det er nødvendig for å bygge kunnskap og tillit. Jeg tror også det ville vært bra om media i sterkere grad kunne bidra til å opplyse om hvordan det norske demokratiet er bygd opp, hvordan vår ytringsfrihet og pressefrihet fungerer, hvordan politikere skal få nødvendig kunnskap om samfunnet for å ta gode beslutninger, og bidra til et positivt engasjement rundt hvordan vi skal styre Nordland og derigjennom oppnå 100% valgdeltakelse.