Gå til sidens hovedinnhold

NEI, KAN VI IKKE HELLER SNAKKE OM NOE HYGGELIG?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste barn er heldigvis vant til at når de blir redde og triste så vil foreldre eller andre voksne snakke med dem og prøve å hjelpe, men når de blir redde og vil vite hva som vil skje med jorda og oss, så vil mange av oss skygge unna. Men barn kan ikke unngå å få med seg konsekvensene av at temperaturen på jorda stiger, og de er bekymra for framtida. Vi blir selv skremt, usikker og føler avmakt og vil helst verken tenke på det eller snakke om det. Dette gjør barn utrygge, for hvis de som er voksen ikke vil snakke om det eller kan ordne opp, så må det være skikkelig skummelt og farlig.

Hvordan kan vi voksne møte deres usikkerhet? Vi må i alle fall tørre å snakke med ungene og prøve å gi dem trua på at det er mulig å gjøre noe. Det viser seg nemlig at barn som opplever at foreldre, søsken eller besteforeldre engasjerer seg, ofte ser litt lysere på framtida si.

Akkurat nå, i disse augustdagene, er temaet brennhett. FNs siste klimarapport er lagt fram og den gir oss et realistisk og dystert bilde av hva slags framtidsutsikter barn og unge må forholde seg til. Samtidig herjes land over hele kloden av ekstremvær; flom, tørke, ras, stormer, branner og livstruende temperaturer. Barn er fortvilte og sinte, de demonstrerer og krever at vi gjør noe - og de har all grunn til å være opprørt.

Bruk av fossil energi (kull, olje og gass) er hovedårsaka til klodens bedrøvelige tilstand, og vi som er besteforeldre i dag, er den generasjonen som har bidratt mest til den klimakrisa vi opplever nå. I tillegg vegrer vi oss for å ta de avgjørelsene som er helt nødvendig for å begrense de katastrofale konsekvensene av vårt levesett.

Klimapolitikken i Norge bestemmes av Stortinget. Nå i september er det stortingsvalg og vi skal velge det stortinget som, enten de vil eller ikke, har ansvaret for våre barns og barnebarns framtid.

Dette valget er et klimavalg, for de to neste stortingsperiodene vil avgjøre om vi kan se våre unger i øynene eller må møte dem med nedslått blikk. Vi har tvilt, nølt og bagatellisert lenge nok, nå må vi handle. Vi må stemme på partier som er tøffe nok til å ta de tunge takene som må til, og det må skje nå. Vente og se-tida er over.

Kommentarer til denne saken