Nedbemanning av lærerstillinger i krisetid

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.8.mai er en viktig dag i Norges historie. Det er mye og mange som fortjener og minnes og hedres på en slik dag. Lærerens motstandbevegelse er en historie som ikke fortelles ofte nok.

Når man nå 75 år senere igjen befinner seg i en situasjon der verken lokal eller nasjonal ledelse lytter til lærerenes advarsler, er det kanskje på sin plass å minne om den ytterste konsekvensen av å ikke lytte til de som kjenner barnas beste. Den har vi som nasjon allerede erfart, og mange av oss allerede glemt.

Samtidig står historien til minne om hvor standhaftige lærere kan være. Vi har nemlig ikke valgt denne jobben uten grunn. Utdraget fra den illegale avisa "Norsk skole", skrevet i skjul av lærere i motstandsbevegelsen i mai 1942 er fortsatt like aktuelt:

"Det er sårt å konstatere at saken er kommet i den stilling at vi lite makter. Men vi må være med å reise en så sterk bevegelse at den har mulighet til å bli hørt".

Vi lærere må fortsette å reise en sterk bevegelse, og vise at verken fremmed eller lokal makt kan overstyre det vi vet innerst inne i lærerhjertet er riktig for våre elever.

Vi trenger ikke ofre våre liv for å stå imot det som nå kreves av oss, men den ytterste konsekvensen av at vi tier er at de som allerede har utfordringer med livsmestring både i hjemmet og på skolen, kanskje ikke makter mer.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken