Gå til sidens hovedinnhold

Nærpolitireformen – en svekkelse av norsk beredskap

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I partilederdebatten i Arendal stilte Trygve S. Vedum til duell mot statsminister Erna Solberg med tema nærpolitireformen. Når statsministeren gang på gang blir utfordret på de problemstillinger denne reformen har medført, svarer hun konsekvent med å fremme de positive endringene reformen har medført. Nærpolitireformen har, som de fleste reformer, isolerte positive utfall for enkeltmennesker og grupperinger. Men også denne reformen har mer enn en bakside og problemstillinger som ikke forsvinner ved å late som om de ikke eksisterer.

Jeg sendte inn følgende spørsmål til justis- og beredskapsminister Monica Mæland i Stortingets spørretime rundt den totale beredskapen i kommune-Norge tidligere i år, hvor jeg ønsket at statsråden skulle erkjenne beskrevne problemstillinger og sette i verk nødvendige økonomiske tiltak for å sikre god og ansvarlig beredskap i alle landets kommuner:

«Nærpolitireformens konsekvenser for det totale beredskapsnivået lokalt flere steder i Norge er under enhver kritikk. Selv om antall politifolk pr 1000 innbygger har økt svakt, har politiets responstid økt. Og den øker mest i områder med få innbyggere. Dette har ført til at det lokale brannvesen, i langt større grad enn tidligere, nå opererer som førstelinjeberedskap på de fleste utrykningsoppdrag. Alt fra brann til bilulykker og voldsepisoder. Det lokale brannvesen står ofte alene på ulykkessteder i svært lang tid før både ambulanse og politi rekker frem, og må håndtere blant annet sikring av skadested, evakuering, alvorlige personskader og trafikkdirigering.
Mange lokale brannvesen er ikke rustet for disse oppgavene verken på utstyrssiden eller når det kommer til kapasitet og kompetanse. Statlig finansiert beredskap reduseres med det resultat at allerede anstrengte kommunebudsjett belastes med oppjustering av brannberedskap for å kompensere for bortfall av lokalt politi.»

Monica Mæland svarer blant annet:

« I alle kommuner foregår det et tverretatlig beredskapssamarbeid, og i områder med store avstander kan bistand fra brann- og redningsvesenet være en viktig ressurs for å starte livreddende førstehjelp og sikre skadestedet før ambulanse og politi kommer. Vi må derfor ikke gjør det til et problem at blålysetatene samarbeider.»

Som lokalpolitiker kan jeg ikke leve godt med at sentrale myndigheter konsekvent lukker øynene for utfordringer knyttet til villet politikk. Jeg kan heller ikke leve godt med at vi har en statsråd som mener at å rette søkelyset på åpenbare svakheter i systemet er å problematisere et tema.

Et av Senterpartiets viktige punkter i Stortingsprogrammet 2021-2025 er å sette ned en totalberedskapskommisjon. Nasjonal og lokal beredskap må styrkes på tvers av sektorer, og beredskap må sees på i en helhet hvor i tillegg til politi, brann og ambulanse også Redningsselskapet, sivilforsvar, heimevern, nødnett, norsk matproduksjon og matberedskap må inkluderes.

Å sørge for samfunnets sikkerhet og innbyggernes trygghet er kanskje den viktigste oppgaven staten har. Da er man nødt til å tørre å si at vi har utfordringer og faktisk gjøre noe med det.

Kommentarer til denne saken