– Vel, jeg lever usikkert, men det er jeg vant til

Hjemme i Valnesfjord: Simon Flack har et utkikkspunkt på tomta. Selv ute i periferien er han bare noen tastetrykk unna hele verden. Foto: Tom Melby

Hjemme i Valnesfjord: Simon Flack har et utkikkspunkt på tomta. Selv ute i periferien er han bare noen tastetrykk unna hele verden. Foto: Tom Melby

DEL

Midt ute på landsbygda vasser australieren Simon Flack (42) rundt i nysnø og veksler mellom å snakke om den vakre naturen som omringer han i Valnesfjord og byggeprosjektet med panoramavinduer. I 2018 ble han for alvor en kjent skikkelse blant digitale eksperter med adresse i Nord-Norge.

Høsten har gått med til en form for opprydding i et selskap i USA der det ble investert 53 millioner dollar.

Brant penger

– De har brent mye penger og jeg jobbet med å finne og restrukturere det som er av digitale verdier, forklarer han om oppdraget som nå er avsluttet.

– Min far som var elektriker kjøpte en Commondore 64 da jeg var ti. Jeg lærte meg å programmere – så jeg var en nerd, forteller han om oppveksten.

Drømmen var å bli fysiker. Ta en doktorgrad. Slik gikk det ikke. På timeplanen står nå konsekvenser for digitale operatører av det nye GDPR-regelverket i en verden som flommer over av data, utvikling av kunstig intelligens og et umettelig behov for digitalisering.

Han liker reklamen til Rema med han som har vært hos tannlegen og som etter bedøvelsen sliter med å si «open the door».

De som ruster oss for framtiden

Denne julen presenterer AN en portrettserie med noen av dem som, i kraft av sine posisjoner, representerer noe viktig for regionen vår i tiden som kommer. Serien går til og med nyttårsaften.

– Den bekrefter mye av de utfordringene vi står overfor. Vi vil ha all teknologien, men ikke alt fungerer helt slik vi tror.

Han kommer tilbake til dette temaet senere.

Fra utkikkspunktet på tomta, går turen inn. Han har hjemmekontor men ikke fiber.

– Det fungerer bra med radiolink. Jeg kan Skype med USA uten problemer, forsikrer han – også når andre i huset spiller eller ser tv.

Som å hoppe fra en klippe

– Jeg er i dag konsulent og prosjektutvikler. Akkurat nå er det et «businesscase» der det handler om å hente inn fem millioner dollar, supplerer han om arbeidsdagene sine.

Arbeidsøktene begynner ofte i 12-tiden og varer utover kvelden – rett og slett fordi det er da de er våkne der borte.

– Jeg har vært med på å prøve å reise 500.000 kroner i Norge og det var vanskelig. Det er helt andre summer når det kommer til den amerikanske forretningsverden, slår han fast om at «Amerika is big».

– Er det en trygg jobb?

– Vel, jeg lever usikkert, men det er jeg vant til. Jeg er en entreprenør.

– Du vet at definisjonen på en entreprenør er en som hopper fra en klippe og bygger fly på vei nedover ...

På sykehus

Det ble også litt av en flygetur da interessen rundt han og amerikaneren Danny Hayes, det norske elskapet Borealies Industries AS og den amerikanske forretningsværen knyttet til Harvester Trust eksploderte på sensommeren.

Bodø havnet i riksmedia. Flack havnet på sykehus – en smule utbrent.

Ingen anger

– Jeg angrer ingen ting. Jeg satt med et nettverk innenfor teknologi. Hayes kom med et finansielt nettverk og mange store industriaktører.

– En fantastisk opplevelse og en fantastisk mulighet. Jeg nyter godt av de nettverkene i min jobb nå.

President i Harvester Trust Danny Hayes, også CEO i Borealis Industries AS foran til høyre. Her fra Innovasjon Norges arrangement i Bodø i juni i år. Til venstre foran  Tor Lægreid - direktør i NOSO Nordnorsk Opera og symfoniorkester, mens Simon Flack står bak til høyre.

President i Harvester Trust Danny Hayes, også CEO i Borealis Industries AS foran til høyre. Her fra Innovasjon Norges arrangement i Bodø i juni i år. Til venstre foran Tor Lægreid - direktør i NOSO Nordnorsk Opera og symfoniorkester, mens Simon Flack står bak til høyre. Foto:


Like fantastisk bra var ikke alle medieoppslagene om Hayes.

– Det er riktig han hadde en krevende stil. En veldig amerikansk «broker». Jeg har ikke kontakt med han i dag, men prosjektpengene bankene og de industrielle aktørene kunne gå inn med var reelle og det samme var prosjektene, hevder han bestemt.

Pengene er mange hundre millioner dollar.

– Det er slik det er, sier han tørt og bestemt.

Det var prosjekter som skulle kickstarte Bodø som smart by som fikk amerikanerne hit. Et av dem var et stort datasenter.

– Men det kunne jo blitt en skandale i og med at strømprisene har skutt i været, smiler Flack om at endringer skjer raskt i internasjonal «business».

Han har fulgt den nasjonale diskusjonen om full elavgift på datasentre som skal utvikle kryptovaluta.

Mange floops

– Problemet er å få bygd sentrene. Krypto er der et mellomsteg og de som vil prosessere crypto og blokkjeder er kortsiktige kunder sentrene kan trenge i en oppstartsfase.

Flack påpeker at de langsiktige datakundene som fylker, sykehus og kommuner tar lengre tid å få på plass på grunn av anbudsregler og eksisterende drifts avtaler

Det er heller ikke enkelt å få Apple eller Google til å eventuelt kjøpe lagringskapasitet i Nord-Norge før fiber kapasiteten er utbygget, forklarer han.

Og poenget er at eksisterende blokkjede-teknologien er veldig energikrevende. Og det kommer til å bli mange blokkjede floops i 2019.

– Det har vært en blokkjedebølge som har reist mye penger, men mye av det som skulle utvikles fungerer ikke og det kommer en kollaps, spår han.

Og i Norge har politikerne uansett skrudd elavgiften i været og dermed stoppet alle tilløp til kryptoutvinning og blokkjede prosessering her.

Hjemme hos han og familien er det byggeplass. Han bygger selv og viser oss stolt rundt i det store nye tilbygget. Utsikten mot Kistrand er formidabel. Det er plass rundt han, men Flack er ikke en som løper rundt i skogen.

– Nei, humrer han.

Garasjen er full av motorsykler.

– Jeg elsker naturen men kjører helst en bike og setter opp telt ...

Fra en reportasje i Avisa Nordland i 2015 der Fack forteller om byggingen av motorsykler. Han har forsatt garasjen full.

Fra en reportasje i Avisa Nordland i 2015 der Fack forteller om byggingen av motorsykler. Han har forsatt garasjen full. Foto:


Australieren mikser fortsatt litt mellom norsk og engelsk. Kjærligheten fikk han til Norge. Egne barn er voksne nå. Han er gift på nytt med Janicke.

Hun har også tre voksne barn.

Forstår ikke data

Historien om Norge starter i 1998 da han kom hit. Valget var å enten studere eller jobbe.

Så kom dot.com bølgen og han tenkte han kunne jobbe med data og tjene noen penger.

Så kom det barn og det ble mer jobb ...

– Jeg tegnet huset før jeg startet Whitefox i 2010, skyter han inn.

Men først i 2016 begynte husprosjektet i Valnesfjord å ta form.

Whitefox var et selskap der ideen var å koble det digitale med det grafiske.

De var tidlig ute og lyktes i noen år. Flack forlot før nedturen kom og begynte i Bodø kommune i 2016.

Han nøler ikke med å si at mange ledere både i det offentlige og private overhodet ikke forstår seg på data eller mulighetene det digitale gir dem. I Bodø kommune fikk han jobben med å digitalisere teknisk avdeling.

Jobben ga han store muligheter fordi som han selv sier:

– Mange i kommunen kunne ikke nok når det kom til IKT.

Han fikk derfor et enormt ansvarsområde og ble tungt engasjert i Bodøs planer for en smart by.

Marianne Bahr Simonsen, prosjektleder for Smart Bodø, Knut Hernes, kommunaldirektør i Bodø kommune og Simon Flack (t.h.), den gang prosjektleder for digitalisering.

Marianne Bahr Simonsen, prosjektleder for Smart Bodø, Knut Hernes, kommunaldirektør i Bodø kommune og Simon Flack (t.h.), den gang prosjektleder for digitalisering.

– Problemet i det offentlige er at de vil digitalisere, men ikke ta ut gevinsten, poengterer Flack.

– Og gevinsten er?

– Du må redusere på arbeidsstokken, men det gjør de ikke. De investerer i digitalisering, men det betyr bare at kostnadene til utvikling, utstyr og lisenser øker når det ikke blir færre ansatte.

– Han tror derfor det går lang tid før nytten av digitaliseringen slår inn for fullt i alle samfunnssektorer.

Alt blir sporbart

– Mye data er i dag faktisk tilgjengelig. Kommunene sitter eksempelvis på enormt mye informasjon.

– Vi vil gjerne bruke dataene til noe, men vi vil også være anonyme ...

Akkurat det siste er et problem.

– Alle vil gjerne vite når gata deres er brøytet, men da må man spore brøytebilen og han som kjører den kan jo finne på å stoppe et sted. Da vil jo alle vite.....

Han sier ikke mer.

Dilemmaet er at dataene må kobles med geografien. Da blir plutselig alt og alle sporbare selv om dataene i utgangspunktet er anonymisert.

– Kumlokk. Det er jo en fordel at brøytebilene vet hvor alle kumlokkene er. Så kan de løfte brøyteskjæret litt og unngå skade på utstyr. Tenk hva det sparer samfunnet for.

Generelt er problemet er at vi må bygge systemer som skiller mellom privatlivet og samtidig ønsket vi systemer som eksempelvis slår alarm når noe er galt.

– I Kina gir de blaffen i det som kalles «storebror ser det». Det kan man ikke Norge.

Det hagler med eksempler fra Flack.

Men mye forblir på tegnebrettet tror han, hvis ikke regelverkene håndteres riktig og kostnaden med digitalisering ikke fører til redusert pengebruk totalt sett.

Tilde Software, Poweroffice, Nordlandsdata, iTicket og Whitefox.

Han har vært med på mye i den digitale verden lokalt.

Flack rister gjerne litt på hodet av folks datakunnskaper.

Noen blir tapere

–Mange mennesker forstår fortsatt ikke sin egen datamaskin. De vet jo ikke gang at de har en browser. Og hva betyr «in the cloud».

Han sammenligner det med at man før i tiden skiftet olje på egen bil.

– Prøv å åpne panseret på en bil i dag. Det er et plastlokk der som dekker over alt.

Et nytt moteord er blokkjeden, også «The Block Chain».

– Men den blokkjeden finnes jo ikke. Den er ikke noe sted, smilet i skjegget blir til latter.

Han er rett og slett urolig for at mange aldri vil henge med når alt blir digitalisert.

– Nav med alle sine typer brukere blir digitalisert. Over alt skal chatroboter hjelpe deg.

– Men hva med dem som ikke har en kurant sak? De blir taperne. De får ikke hjelp. Digitaliseringen går nå så raskt at ingen bryr seg om de unormale sakene, advarer han.

– Og stakkars de som har noe spesielt de trenger hjelp til.

– Hva er det som kommer de nærmeste årene når det gjelder det digitale?

Det ser ut som Flack har lyst til å svare:

–Hva er det som ikke kommer?

– 5G. Ti ganger dagens hastighet på nett. Vi vil at alt skal gå raskere og at kvaliteten skal bli bedre. Problemet er at prisen går opp. Det vil bli dyrere og dyrere, skisserer han hva bedrifter og husholdninger møter.

Og vi presses dit av leverandørene som vil ha mer kvalitet.

– Da forsvinner løsningene for de rimeligere, men tregere alternativene ...

Familien jobber med å ferdigstille den nye delen av boligen. Flack forteller at de gjør det meste  av jobben selv.

Familien jobber med å ferdigstille den nye delen av boligen. Flack forteller at de gjør det meste av jobben selv. Foto:

TV-en sliter også- Barn bruker nå mer tid på internett enn tv, kommenterer han de siste statistikkene.

Gradvis vil vi også merke mer av GDPR-regelverket. Regler som skal beskytte oss mot at persondata kommer på avveie.

Europa presser her på. 20–30 prosent av amerikanske tjenester er allerede borte fra europeiske brukere. Alle steder der du i dag skriver inn persondata, men som ikke tilfredsstiller GDPR, blir bare borte. Og det er der den veien det går om du ikke henger med på digitalisering og lovverk.

Mange ansatte må også endre seg eller gå.

En tese er at tradisjonelt byråkrati er bygd opp med mennesker som er vant til å si nei. I framtiden vil flere måtte være mye mer hjelpsom.

– Og det er lettere å trene opp en ung medarbeider til å bli hjelpsom. De eldre vil bli presset ut, mener han

– Er du selv på riktig vei. Flack tygger på det.

– Ofte pleier jeg å si at jeg er som en kork i havet. En som flyter med bølgene.






Sitater:


– Og stakkars de som har noe spesielt de trenger hjelp til.


– Jeg elsker naturen men kjører helst en bike og setter og telt.


– Jeg angrer ingen ting. Jeg satt med et teknologinettverk. Hayes kom med et finansielt nettverk og mange store industriaktører.


Artikkeltags