Gå til sidens hovedinnhold

Når utgangspunktet er som galest...

Artikkelen er over 1 år gammel

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nord universitet hadde nok et håp om at egenrapporten som ble sendt til NOKUT i mars 2019 skulle bli betraktet som et originalt bidrag til norsk forskningspolitikk. Og originalt ble det, ja så til de grader originalt at den sakkyndige komiteen ble drevet på defensiven, nesten satt sjakk matt, av en motspiller mer avansert enn Magnus Carlsen. For i det hele tatt å kunne si noe, måtte komiteen ty til en motsetningsfylt dialektikk, nærmest en saltomortale:

Først understreker komiteen forsiktig at «Universitetet må identifisere området for doktorgraden......» Så bemerker den noe mer bestemt at «for å kunne vurdere om studietilbudet har relevant kobling til forskning kreves det at doktorgraden er definert og avgrenset». Komiteen klarer ikke å se at det er gjort. Så blir det litt vanskeligere og komiteen mister litt fotfeste. For etter nøye lesing og undersøkelse må den bare «konkludere med at det ikke er dokumentert tilfredsstillende forskningsresultater på høyt internasjonalt nivå....» Ja, men tenk om man hadde kunnet dokumentere slik forskning på et doktorgradområde som komiteen ikke har funnet tilstrekkelig definert og avgrenset? Det hadde virkelig vært så originalt at det burde vært verdig en nominasjon til Nobelpris i......, ja for eksempel studier av profesjonspraksis.

Universitetet er likevel uomtvistelig på god vei til å klare dette kvantespranget. Se bare hva man kan lese om det i den sakkyndige komiteens rapport:

- Før var praktisk kunnskap og profesjonspraksis identiske begreper, men kjerneområdet var praktisk kunnskap

- Nå er kjerneområdet profesjonspraksis og praktisk kunnskap er bare en del av profesjonspraksis, som også beskrives som fagområdet betraktet som et hele. Og de andre delene da? Nei, hva kan det være? Det står det ingenting om.

- Når både kjerneområdet og fagområdet er profesjonspraksis, hva er da gjenstandsområdet? Ja, vel, jo.. Det er profesjonspraksis!!

Dette er, med respekt å melde, fantastisk. Har vi ikke her et mulig svar på problemet med Schrödingers katt? En doktorgrad i en superposisjon? Ledelsen ved Nord universitet er i ferd med å klare det ingen har klart før! En doktorgrad med en kjerne, et forskningsområde og gjenstandsområde, dybde, bredde, vitenskapelig helhet, noe i seg selv og ikke i seg selv, ja, hva det måtte være, som er ett og det samme. Var ikke det hva Schrødinger ville ha svar på? Hva er det som samtidig både kan være og ikke være? Jo - profesjonspraksis!!! Og så sier komiteen at det ikke er på internasjonalt høyt nivå!! Hva skal vi med høyt internasjonalt nivå, når vi har det på nasjonalt, ja ikke bare det, men så til de grader lokalt. Hva bryr vi vel oss om at egenrapporten ikke svarer på det den skulle svare på, ikke følger studiekvalitetsforskriften eller vanlige etiske regler for forskning? En rapport som sprenger alle grenser kan jo ikke vurderes etter slike menneskeskapte regler. Det vil jo være å ikke forstå originalitet.

Ingen av oss forstod den framsynthet som prorektor for forskning, Reid Hole utviste 4. juni 2019 da han rakrygget og med rolig stemme ga Khrono sin vurdering av egenrapporten. Bare hør: «Egenrapporten vi har laget har kvalitet og belyser de ulike sidene ved doktorgraden, og jeg mener at det henger godt sammen med den opprinnelige akkrediteringen fra Nokut.» Man kan bli målløs av mindre. Han har bedre enn andre visst at en slik rapport, med så høy kvalitet ikke kunne bli forstått av den sakkyndige komiteen. For se bare hva han svarte da rapporten fra NOKUT kom 18. november og påpekte katastrofale mangler: «Nei, jeg ble ikke overrasket. Dette er ett nytt fagfelt og område, og programmet har fått et kritisk blikk fra Nokut. Det vil være en styrke dersom vi kan rette oss inn mot det som komiteen nevner i rapporten.» Ja, gud bedre. Her trengs det verken et levende fagmiljø eller demokratiske prosesser, når vi på Nord besitter slik avansert kompetanse og framsynthet. Lik og del!

Og vi som trodde vi var kommet langt i forståelsen av praktisk kunnskap som et ufravikelig begrep i forskning på profesjonspraksis. Nå viser Reid elegant at det bare er en bitteliten del, ja, så liten at den helst bør være usynlig. Egentlig ikke noe vi trenger å bry oss om. Der fikk vi den som har vært så dumme at vi senket oss dypt ned i tunge tekster for å se om vi kunne finne en sammenheng mellom praksis, kunnskap og praktisk kunnskap. Spilt melk!!

Nei, la oss følge Reid og ledelsens parole: Nord er Nord og profesjonspraksis er profesjonspraksis. Mon tro hva den lærde svarer hvis han står på Nordpolen og får et spørsmål fra oss villfarne: I hvilken retning skal vi nå gå? NORD og NED – selvfølgelig.

Kommentarer til denne saken