Rasister, aktivister, bufolk og hvitmann.

Vi snakker ofte om folkegrupper som kriger mot hverandre i land vi ikke ønsker å sammenligne oss med. Nå trenger vi ikke se lenger enn til nye Hamarøy kommune.

Debattklimaet i nye Hamarøy har blitt et forlystelig og rølpete toskeri, som faktisk underbygger Fred-Eddy Dahlbergs poeng om ny grensesetting.

Konfliktens kjerne feies under teppet, mens heksejakta og skittkastingen poleres og settes på utstilling for andres underholdning.

Det må være tungt å være innbygger i nye Hamarøy når Presteidbrua, kommunens svar på Gazastripa, har blitt skillet mellom feil- og rettsia. Befolkningen er satt opp mot hverandre og begrepene forsoning og medmenneskelighet har forsvunnet fra vokabularet.

Debatten i kommentarfeltet om innbyggerinitiativet bidrar ikke til noe annet enn assosiasjoner til en «god» episode av The Muppet Show.

For når karakteristikker, mistenkeliggjøring, personangrep og rasistiske beskyldninger står i høysetet, mister man grepet om de store spørsmålene. Man finner i alle fall ikke løsninger eller en felles forståelse for hvordan man kan leve sammen.

Når diskusjonen nå har blitt en debatt om makt og hvorvidt samene er uønsket i kommunen, er i prinsipp ny grensesetting i nye Hamarøy kommune allerede satt.

De samiske og ikke-samiske bygdene i nye Hamarøy kommune vil jo i all hovedsak det samme – å skape en god og bærekraftig kommune for begge historiebærerne. Så hvorfor skjærer det seg, og hvor på veien mistet man respekten for hverandre?

– Dersom vi ikke kan samarbeide, hvorfor skal vi henge i hop hvis det bare blir ufred og lite fellesskap, spør Dahlberg, ifølge NRK Sápmi.

Har han et poeng? Når krangelen blir for stor og retorikken for usmakelig, blir også budskapet til Dahlberg og de 479 innbyggerne som har signert forslaget, forsterket:

Grunnlaget for å finne sammen svinner hen og forholdet mellom folk som skal leve i det samme samfunnet, ødelegges.

Diskusjonen om innbyggerforslaget har utartet til å bli så betent at innbyggere nå går på eggeskall. Forslaget om å oppheve kommunesammenslåingen av Hamarøy og Tysfjords vestside, har skapt så sterke reaksjoner at flere av innbyggerne i kommunen ikke tør eller orker å stille opp i media – i frykt for å bli satt på tiltalebenken for rasisme.

Er det virkelig slik vi vil lære opp den neste generasjonen til å løse uenigheter?

Når Taliban og Norge fører bedre samtaler med hverandre, enn det man klarer i nye Hamarøy kommune, er det stor grunn til bekymring.

Uansett utfall: Det må gjøres en jobb for å etablere et debattklima som tåler dagens lys.