FNs klimapanels siste rapport forklarer hvordan vi kan løse klimakrisen. I en ellers dyster tid er denne rapporten et lys i mørket. Den forteller at det fortsatt er håp for å skape en bærekraftig verden der framtidige generasjoner kan vokse opp i trygghet og velstand. Forutsetningen er at politikere og innbyggere handler nå.

Hvordan følger Bodø-politikerne opp sine løfter om å kutte utslipp i tråd med 1,5-gradersmålet, som et enstemmig bystyre har sluttet seg til?

Siden 2015 har Bodø kommune kraftig trappet opp og systematisert klimaarbeidet sitt. Årlige klimabudsjett, et av De Grønnes viktigste gjennomslag, bryter ned kommunens klimamål på sektorer og fordeler ansvar. Det jobbes godt med å gjøre bygg- og anleggssektoren utslippsfri, fokuset på gjenbruk av materialer er styrket, og i anbudene skal kommunen i større bruke sin innkjøpsmakt til å stille grønne krav.

Samtidig opplever vi at arealpolitikken – det området der kommunen har aller størst direkte påvirkning på framtidige utslipp – er en blindsone for flertallet av politikerne.

Klimapanelets rapport forteller oss at noen av de rimeligste tiltakene vi kan gjennomføre, er å bevare natur og øke bruken av grønn transport som buss, sykkel og gange. I Bodø vet vi at begge deler er mulig gjennom en kompakt byutvikling som kutter reiseavstander, sparer matjord og ivaretar grøntområder og markagrense.

Så langt er det likevel lite som tyder på at flertallet i bystyret prioriterer klimahensyn i plansaker. Tidligere tiders byutvikling videreføres i stor grad, ofte på tvers av faglige råd.

Ved Bunesåsen ved Tverlandet har flertallet i plan- og miljøutvalget sagt ja til videre planlegging av et stort boligområde på 130 boliger. Området mangler kollektivdekning og har lang avstand til skole og fritidstilbud, og vil i praksis vil bli fullstendig bilbasert. Dermed bryter planforslaget tydelig med kommunens egne prinsipper for planlegging. Kommunedirektøren anbefalte å nedskalere utbyggingen med utgangspunkt i bærekraftsmålene, men ble ikke hørt.

Vi vet at naboer i området Løding-Hopen har sendt inn negative høringsuttalelser til planforslaget, og håper at området kan beholde sitt landlige preg som i dag. Bilbasert byspredning er ikke god distriktspolitikk, hvis noen skulle mene det – bare elendig bypolitikk. Denne utbyggingen vil gi store utslipp fra nyskapt biltrafikk i tiårene som kommer.

På Mørkved har bystyret godkjent planene om et nytt stort handelsområde på matjord. Trafikkanalysen viser at senteret vil gi økt trafikkbelastning, og at bare en beskjeden andel av de besøkende vil komme fra nærområdet. Flere partier vektla at handelsområdet har ligget inne i kommunens overordnet arealplan i lang tid da de stemte for å godkjenne planene.

Hvis hensynet til overordna planer er avgjørende, hvorfor stemte de ikke for MDGs forslag om å ta ut området av kommuneplanen tilbake i 2017?

På Store Kalvøya ved Landegode planlegges det å sprenge ut 400.000 kubikkmeter masser i urørt natur for å rydde plass til landbasert oppdrett. MDG er imot etablering av industri i naturområder, og dette prosjektet vil i tillegg ha store utslipp av klimagasser på grunn av masseforflytning.

MDG fremmet forslag om at kommunen skulle kreve mer informasjon om klimaavtrykket fra anleggsfasen. Den informasjonen ønsket ikke Høyre, Arbeiderpartiet og FrP, som stemte forslaget ned.

Disse eksemplene viser at bystyret i liten grad har evnet å innrette seg etter nye behov og forventninger i arealpolitikken. Det er nesten komisk hvordan man unnskylder dagens arealpolitikk ved å peke på at man er bundet av tidligere vedtak, samtidig som man fortsetter å treffe vedtak som vil gjøre det enda vanskeligere å få til en bærekraftig politikk i framtiden.

Politikk handler om å veie fordeler og ulemper mot hverandre. Kunnskap om hva valgene innebærer er en forutsetning for riktige valg. I dag finnes det kunnskap om hva nedbygging av natur og ukritisk utvidelse av byer og tettsteder faktisk betyr for framtidens klima.

Den tredje delrapporten fra FNs klimapanel understreker alvoret, men også mulighetene. Valgene vi tar nå, avgjør om vi klarer å kutte utslipp i tråd med målene våre eller ikke. Fremover forventer vi at bystyret tar kommunens klimaansvar på større alvor, særlig gjennom arealpolitikken.

– Det er nå eller aldri, var beskjeden fra FN.

Vi stemmer for nå.