Se for deg at du er forelder til et barn med sammensatte behov og rett til hjelp på tvers av skole og helsetjenestene. Det er behov for spesialpedagogisk hjelp i undervisningen, i tillegg til oppfølging fra helsesykepleier, fastlege og spesialisthelsetjenesten. Som forelder er dette en krevende situasjon som innebærer at du også ønsker oppfølging fra familieveileder. Slik situasjonen er i dag går du fra kontor til kontor og forteller din historie utallige ganger, fyller ut skjema (ofte på papir) og venter på vedtak i posten. Hva om det offentlige organiserte seg med familiens sammensatte behov i sentrum?

I den nasjonale digitaliseringsstrategien er det satt et ambisiøst mål om å digitalisere 7 livshendelser. Deriblant det å ha et alvorlig sykt barn. Dette krever samarbeid på tvers av offentlige tjenester og mellom forvaltningsnivå. Vi kaller det sammenhengende tjenester.

Vi skal være ærlige og erkjenne at det er en vei å gå før visjonen om en «enklere hverdag for innbyggere og næringsliv» er en realitet. Vi er fortsatt i en tidlig fase, men ser noen klare trender innen digitaliseringen av Norge. Noen av dem har vi kontroll på. Andre må vi jobbe videre for å løse.

Digital infrastruktur og bredbånd er selve grunnmuren i digitaliseringsarbeidet. Nasjonale myndigheter har nådd målet om at 90 % av befolkningen skal ha tilgang på bredbånd med minst 100Mbits hastighet. Nå må vi se mot gigabitsamfunnet og 100 % dekning. Nasjonalt jobbes det med å etablere digitale fellestjenester som kommunene kan ta i bruk. Til sammen legger det til rette for flere digitale innbyggertjenester.

Det hybride arbeids- og samfunnsliv har vi blitt kjent med i løpet av 2020. Vi har nok bare sett begynnelsen på hjemmekontor, legekonsultasjoner på video og dialog med det offentlige over digitale løsninger som helsenorge.no. For ikke å snakke om foreldremøter eller årsmøter i lag og foreninger via Teams og Zoom.

Innovasjon, økt verdiskaping og bærekraft henger sammen. Vi må våge å tenke nytt skal vi omstille oss for en framtid der innbyggeren står i sentrum. Ved hjelp av å se på data som en ressurs, bruke roboter og kunstig intelligens åpner det seg nye muligheter vi ikke ser rekkevidden av ennå. Parallelt skal vi sikre at omstillingen skjer på en bærekraftig måte og at vi fortsatt ivaretar tilliten og personvernet til alle innbyggere.

Kompetanse, sysselsetting og deltakelse vil prege samfunns- og arbeidslivet i lang tid framover. Historien forteller oss at vi trenger alle de vi har i arbeidslivet, men med det digitale skiftet endres kompetansebehovene og vi vil løse oppgavene på andre måter. Kompetanse er også nøkkelen til å sikre at alle kan delta i det digitaliserte samfunn. Vi vet at vi har digitale skiller i befolkningen og før sommeren kommer det en nasjonal strategi for digital kompetanse.

Gevinster og økt effektivitet skal være høyt på agendaen. Offentlige midler skal forvaltes til det beste for samfunnet. Det er likevel krevende å oppnå ønskede gevinster fra digitalisering. Det innebærer et omfattende omstillingsarbeid og at vi jobber på nye måter. Et eksempel er Altinn som sparer næringslivet for milliarder av kroner hvert år. Samtidig må vi vite at det tar tid å se gevinster på bunnlinja. Gevinster fra digitalisering er ikke bare unngåtte kostnader eller spart tid. Det er like mye økt kvalitet for innbyggere og næringsliv.

Tempoet og hastigheten i den digitale utviklingen øker. Ambisjonsnivået nasjonalt er høyt og det offentlige satser på at digitalisering er en del av svaret på våre utfordringer om økt effektivitet og innbyggeren i sentrum.

Strekk i laget er en bekymring. Økte avstander mellom de mest og minst produktive bedriftene vil få konsekvenser for ansatte og eiere. En lignende situasjon kan vi se i forskjellen på innbyggertjenester i kommuner som evner å omstille mot digitaliserte tjenester og ikke. Her er tendensen at det jobbes godt i nettverk innad i det offentlige og mellom det offentlige og private.

Bakgrunnen for digitaliseringsbehovet er økte forventninger fra innbyggere som krever at offentlig sektor jobber på nye måter. Samtidig skal budsjettene reduseres, og det økonomiske handlingsrommet i kommunene minker.

Tilbake til spørsmålet i overskriften: «Når går digitaliseringstoget»? Svaret er at toget allerede er i bevegelse. For å sikre at vi er med på reisen, har Saltenkommunene og Salten Regionråd gått sammen om prosjektet «Ett digitalt Salten» med visjonen om en «enklere hverdag for innbygger og næringsliv i Salten». Vi har tatt dette valget for å skape et framtidsrettet og attraktivt Salten.