Når flyplassen flyttes, kan området bygges ut til verdens smarteste by

Video: www.gyro.no

Artikkelen er over 2 år gammel

Se illustrasjonsvideo!

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

På et kontor i den gamle postgården i Bodø sitter Daniel Bjarmann-Simonsen og planlegger en ny stor bydel.

Han og en prosjektgruppe på sju personer plotter inn blokker og parker, sykkelstier og forretninger, ny flyplass og et stort næringsområde.

Nye Bodø er hele det området som Forsvaret og Bodø lufthavn legger beslag på i dag.

Ser du den nye flyterminalen som i form minner om ei havørn? Den nye havna og den nye jernbanestasjonen ved havna og flyplassen? Dette kan bli virkelighet.

– Det må bli virkelighet. Å få bygge en ny by er en unik mulighet, sier ordfører Ole H. Hjartøy (H).

I dag presenterer vi de første skissene av hvordan den nye bydelen kan se ut.

- Må stå samlet

 – Nå er det på tide å dra byens befolkning med i prosjektet. Vi må stå samlet bak dette, understreker Bjarmann-Simonsen.

Det hele startet som prosjekt ny rullebane. Flystripa er utslitt, drives på dispensasjon og må skiftes ut.

Det kunne stoppet med det. Men så kom stortingsvedtaket om at kampflybasen i Bodø legges ned til fordel for Ørland.

– Da så man plutselig helt nye muligheter for utvikling av byen, sier han.

Bodø er en av de byene i Norge som vokser raskest, med over 500 innbyggere hvert år. Alternativet til den nye bydelen er en stadig mer langstrakt by.

– Det er ikke en løsning for framtida. Folk vil bo sentralt og slippe å kjøre bil til alt. Hvis vi flytter rullebanen en kilometer sørvest, frigjøres 3400 dekar. Da kan vi løse Bodøs plassproblemer. Vi snakker ikke om neste år eller om fem år. Her kan vi ta unna veksten i Bodø i de neste hundre årene.

Han har jobbet med dette siden 1. juni i fjor. Tankene er blitt til skisser, skissene til planer, planene til søknader.

Prislappen er tre milliarder kroner.

Forrige uke var Hjartøy og Bjarmann-Simonsen på statsministerens kontor og presenterte prosjektet. Budskapet er klart.

- Vi må gripe denne helt unike muligheten til å bygge Bodø. Dette er en sjanse vi aldri får igjen. Nå handler det om å skape oppslutning, kunnskap og allianser. Vi har bare tida og veien, sier Bjarmann-Simonsen. Håpet er at arbeidet med ny rullebane skal starte i 2017.

I dag deler flyplassen og forsvarsområdet byen i to. Nå kan den samles. Når Forsvaret legger ned sin virksomhet, og hvis rullebanen flyttes en kilometer, frigjøres 5600 dekar nærmest flat mark. Det tilsvarer 780 fotballbaner. Etter at ny flyplass er bygget, står det 3400 dekar igjen.

Yankee Avenue

Onsdag er blant andre ordfører, prosjektleder og styringsgruppen og kikker seg rundt på det enorme flystasjonsområdet – i den grad man ser noe som helst i sluddbygene. Bak dem ligger rullebanen og Forsvarets «nødstripe», populært kalt Yankee-stripa.

– Dette kan bli Yankee Avenue, smiler Bjarmann-Simonsen. På skissene er den tegnet inn som en hovedgate gjennom den nye bydelen.

Yankee Avenue – kanskje blir det en framtidig adresse i Bodø. En forlenget Bankgate helt til sjøen er også på plass.

Ordfører Hjartøy og de andre står like nedfor QRA-haugen. De har ingen problemer med å se for seg dette omgjort til boliger og gater om noen tiår.

– Nå driver jeg bare og skaper begeistring hos dem som må bestemme dette. Det er ikke til å stikke under en stol at vi har møtt mye motbør på veien, men stadig flere ser mulighetene som ligger der. Og det at vi nå ikke kan få ned de flyene som normalt skal lande i Bodø, aktualiserer til de grader flytting og bygging av en robust rullebane, sier ordfører Hjartøy. Hos ham finnes det knapt en flik av tvil.

– Jeg har til de grader tro på at alt dette skal lykkes. Dette er framtida, og dette skal vi få til.

Tøff politisk jobbing

Arbeiderpartiet stemte først for at flystripa skulle flyttes bare 60 meter.

– Men det var fordi det var dette som var mulig å realisere raskt, forklarer Anne Mari Haugen (Ap). Nå sitter hun i styringsgruppen for prosjektet og har stor tro på Nye Bodø.

– Men det krever tøff politisk jobbing.

Bystyret har ennå ikke fått seg presentert prosjektet.

– Jeg gleder meg til å se det, sier Ida Pinnerød, ordførerkandidat for Arbeiderpartiet.

– Hva tenker du om mulighetene til å få det gjennom?

– Når ordføreren er så optimistisk, tenker jeg at det er realistisk. Det som er viktig nå er å få til en god prosess der folk involveres, sier Pinnerød.

La oss gå tilbake til da flyplassen ble bygget i 1950. Nato hadde fylt ett år og Koreakrigen hadde nettopp startet.

Situasjonen var svært tilspisset.

Ordren om å bygge rullebane i Bodø kom sensommeren 1950.

Året før hadde Hans Heieraas skrevet diplomoppgave om en flyplass i Bodø. Han ble valgt til å lede byggingen av rullebanen. Han hadde bare ett år på seg.

Det ville bli for komplisert å bygge på sørsiden av åsen på den korte tiden. Senere har Heieraas sagt at rullebanen skulle ligget lenger unna sentrum og på sørvestsiden av åsen, der bystyret nå ønsker å legge den.

Delt i tre

På skissene som er laget er den nye bydelen delt i tre.

Boligene ligger nærmest dagens sentrum, i retning Bodøsjøen.

Området lenger ut, der Forsvaret har sine anlegg i dag, avsettes til næring.

Og så, utenfor Hernesskagen og Langstranda, er det tenkt utfylt 700–800 dekar som blant annet skal romme deler av den nye rullebanen, ny havn og ny jernbanestasjon.

– Dermed har vi et knutepunkt mellom fly, tog og bane. Tenk deg at fisken kommer inn på kaia og flys til Tokyo på noen timer. Det er framtida, sier Daniel Bjarmann-Simonsen.

Med i planene er nemlig en utbygging av flyplassen. Bodø lufthavn er landets sjette største lufthavn og den største transitt- og transferlufthavnen etter Gardermoen.

Den er også nød- og beredskapslufthavn for transpolare flyginger.

Avinor regner med en dobling av flytrafikken i Nord-Norge fra 2014 til 2040 og planlegger for flere interkontinentale ruter og flere ruter til europeiske byer.

Signalbygg

Celia Glanfield i Mad Bergen AS har tegnet et forslag til hvordan det nye terminalbygget og området rundt skal se ut. Bygget kan minne om ei havørn.

– Siden det dreier seg om fly, har vi valgt en form som har noe av lettheten i seg. Vi ønsker at den store bodøsletta skal gjenspeiles i bygget og har laget en transparent førsteetasje, sier arkitekten. Hun bestemte seg fort for å ikke lage et ruvende signalbygg.

– Hvorfor ikke?

– Det som er så fantastisk er naturen rundt, med fjellene og storhavet. Bygget må være i harmoni med dette, sier Glanfield, som selv er vokst opp i Bodø og kjenner byen godt.

– Derfor var det så morsomt å få delta i dette. Dette kommunale løftet og urbaniseringen i distriktet er en veldig fin retning. Det er flott at Bodø er tidlig ute og tenker helhetlig. I en stor byutvikling er det viktig at prosjektene som kommer inn henger sammen med området rundt.

Park og vannspeil

Framfor terminalbygget er det ikke parkeringsplasser som i dag. De er i hovedsak lagt i bakken. I stedet har arkitektene tegnet inn park og et vannspeil som for eksempel kan brukes til skøyteis.

– Flystøy er et stort tema i mange andre byer, men ikke i Bodø. Der er det knapt noen som klager på støy. Vi ønsket å dyrke den positive relasjonen og lage et område som kan brukes til mange formål, og som kan gi besøkende til Bodø et glimt av naturen inn i byen. Selv om flyplassen flyttes, ligger jo sentrum fremdeles rett rundt hjørnet, sier Celia Glanfield.

Men hvordan skal Bodø få realisert planene om en ny bydel?

Forutsetning nummer én er at rullebanen flyttes en kilometer. Forutsetning nummer to er at Stortinget går med på at staten ikke selger unna ledig areal etter Forsvaret og bruker pengene etter hvert.

– Vi må få Stortinget med på la verdien av statens eiendom bli værende i Bodø, sier Bjarmann-Simonsen.

– Når man reduserer Forsvarets virksomhet i Bodø, er det helt klart at vi må få byen får tilbake. Vi ber ikke om penger. Vi ber bare om å få lov til å komme i gang, sier Morten Jakhelln. Han er styreleder i NHO Nordland og styremedlem i NHO sentralt.

Åtte minutter i Operaen

8. januar fikk Jakhelln åtte minutter i Operaen til å snakke om Bodøs byutvikling. Temaet var hvordan Norge de neste 50 årene skal takle en befolkning som vil øke fra 5,5 millioner til sju millioner innbyggere.

– Vi skal ta vår del av veksten. Å få doblet Bodø sentrum er en hundreårsmulighet for regionen og Norge, sier Jakhelln.

At rullebanen kom inn i Nasjonal Transportplan, er et viktig steg på veien. Formuleringen lyder: «For Bodø lufthavn skal det i planperioden startes opp en prosess for å få på plass en langsiktig løsning for sivil luftfart i Bodø».

Før jul sendte styringsgruppa for prosjektet en forespørsel til statsministerens kontor og flere departementer. Ønsket er å få satt ned en arbeidsgruppe for å komme i gang med en framdriftsplan.

For det holder ikke at Bodø og regionen står bak og heier. Stortinget må gi sin velsignelse.

– Når et samfunn reiser seg og sier at dette er vi for – ikke bare lokalt, men en hel region – da er det vanskelig for storsamfunnet å si nei. Jeg er helt sikker på at dette skal gå gjennom. Det handler om å ta hele Norge i bruk. Her får vi noen store fortrinn med masse næringsareal tilgjengelig. Vi har allerede en næringsvennlig kommune som vil noe, mener Morten Jakhelln.

– Bodø har ikke vært så synlig i Norge, men nå begynner vi å bli det. Jeg møter ofte næringslivstopper i Norge, og mange av dem har fått med seg det som skjer i Bodø for tiden.

- Helt unikt

I Stockholm sitter Lars Albinsson og tenker at Bodø er i en helt spesiell og heldig situasjon.

Albinsson er ekspert på byplanlegging og engasjert i Kiruna og Gällivare der gruvedriften tvinger byene til å flytte. Før jul besøkte han Bodø med tanke på å kunne dele av sine erfaringer.

– Å få så mye plass så nær bykjernen, er helt unikt. I de fleste europeiske byer som får et ledig bynært areal, dreier det seg om et mindre industriområde. I Bodø har dere plass til at byen kan doble seg. Nå gjelder det bare å utforme et godt konsept.

– Hva synes du så langt?

– I Sverige har vi sett mange eksempler på at man legger ut et areal her og et areal der uten helhetlig planlegging. Det blir ikke særlig vellykket. Slik Bodø tenker, har de gode muligheter til å lykkes, sier Albinsson.

Det er flere kritiske punkt i Bodøs plan. Ett av dem er flytting av flystripa. Rullebanen er i dårlig forfatning og har begrenset levetid. Men for Avinor er det ikke nødvendig å flytte den så langt.

– Ut fra et flyoperativt behov er det nok å flytte den 60 meter sørover. Der kan vi etablere en god rullebane til en totalkostnad på rundt en milliard kroner. Det vil tilfredsstille de behovene vi ser i våre framtidige planer og beregninger, sier konsernsjef i Avinor, Dag Falk-Petersen.

Det betyr ikke at han ikke ser nytten av å utrede flere alternativer.

– Vi har ikke krav om det, men jeg har forståelse for at det er ønsker om å gjøre en slik utredning. Men jeg vil presisere at dette er en større samfunnsmessig vurdering som ligger utenfor Avinors ansvar, sier Falk-Petersen.

Flytting helt nødvendig

Flytting av flystripa og ny bydel er helt nødvendig for å utvikle Bodøregionen, mener Mariann Meby, direktør i Bodø Næringsforum.

 – Vi har ikke plass til nye næringsaktører i Bodø i dag. Det er rundt hundre dekar ledig næringsareal på Bodøhalvøya. På området som snart frigjøres, blir det plass, god logistikk og et godt knutepunkt, ikke bare for olje og gass, men også for fisk. Flyene vil komme over hav og ikke over hustakene til folk som i dag. Hele prosjektet er en gavepakke, og jeg er hundre prosent sikker på at vi får det som vi vil på grunn av måten dette kan finansieres på, sier Meby.

Er du som leser dette voksen, er det trolig ikke du som kommer til å bo i en blokk på området der det i dag er bunkere og shelter. Derfor er det først og fremst ungdommenes stemmer prosjektleder Bjarmann-Simonsen ønsker å høre.

– Vi har tenkt å invitere barnehagebarn til å tegne hvordan de ønsker å bo i framtiden. Men først vil åttendeklassingene bli utfordret. På den store gründercampen i Bodø i februar vil alle åttendeklassingene jobbe med dette som tema.

Godt tenkt, mener byutviklingsekspert Lars Albinsson. Han jobber mye med medborgerdiaolg i Kiruna og Gällivare.

– Hvis Bodø vil være riktig modig, bør de kanskje også spørre unge folk i Oslo?

– Hvorfor det?

– Hva skal skje for at Bodø skal være så attraktiv at folk kommer? Vi har spurt studenter på tekniske høyskoler i Sverige om hva som skal til for at de kan tenke seg å flytte til Gällivare og Kiruna og jobbe i LKAB. De kan velge Shanghai og San Francisco, men det finnes også unge som ikke er redde for å bo i distriktet. Men da må bomiljøet være fantastisk. Jeg tror det er veldig viktig å prate med folk. Mange arkitekter tror at det blir kjedelig hvis man spør folket, men folk ligger nesten i forkant av arkitektene, mener Albinsson.

Smart City

Smart City er ett av stikkordene for den nye bydelen.

– Men hva er egentlig en smart city, Albinsson?

– Det dreier seg blant annet om en mer miljøvennlig by uten køer og med miljøvennlig oppvarming. Det betyr også å inspirere til utdanning og til å starte opp egne virksomheter. I byen må det være lett å jobbe hjemmefra, eller fra kafeen, bussen og toget.

– Hvordan lages en sånn by i praksis?

– La oss ta en sånn ting som byens skoler. La dem ligge midt i sentrum og være de fineste bygningene. Legg til rette for hjemmekontor i boligene og sørg for at folk ikke blir avhengige av bilen til alt mulig.

Ifølge Albinsson drømmer ikke dagens unge om å flytte ut av sentrum og til eneboliger når de etablerer seg med familie .

– De vil bo fortsette å bo i byen. Vi har vært vant til å tenke arbeid, bosted og handel på hver sin plass. Vi må tenke om igjen. Folk er blitt leie av å måtte kjøre bil eller taxi når de skal spise middag med venner, å måtte kjøre ungene til fritidsaktiviteter. Den friheten bilen gir, er ikke verdt det hvis man må kjøre bil hele tiden.

Klimanøytral blir bydelen ikke med tanke på flyplassen som skal ligge der, og som trolig blir langt mer trafikkert enn i dag. Ser man bort fra den, skal nye Bodø bli grønn.

– Dette skal bli en bydel med miljøvennlige løsninger. Folk skal bo tett, det blir grønne lunger og lagt godt til rette for å gå og sykle. Når vi sier at vi skal være i verdensklasse, mener vi det.

Økologisk økonomi

Ove Jakobsen, professor i økologisk økonomi på Handelshøgskolen i Bodø, blir ivrig når han hører om planene for Bodøhalvøya.

– Dette høres veldig spennende ut, og det åpner for mange muligheter. Vi har en utvikling som går i to retninger. Den ene er å tenke grønt for å redusere CO2-utslipp og bøte på de skadene vår levemåte forårsaker. Den andre er å tenke økologisk økonomi. Den siste går lenger for å gi grunnlag for høy livskvalitet på økologiske betingelser, sier Jakobsen.

– Hvordan gjør man det?

– Transition towns er en bevegelse for å utvikle andre måter å bo og leve på. Den sprer seg både i Norge og i andre land. I Norge har vi for eksempel økolandsbyen i Hurum, men også midt i London lager de slike bydeler. Det er folk selv som bestemmer hvordan de vil bo og er med på å utvikle bydelen. De legger penger i det, slik at ikke noen utenfra sitter og eier.

- Helt grunnleggende er tilgangen på lokalprodusert og egenprodusert mat. Det er viktig med småindustri og et mangfoldig næringsliv. Man tenker et kretsløpssamfunn slik at energi og utslipp henger sammen. Det er også viktig med en kobling til kulturlivet. Ikke et vondt ord sagt om Stormen, men her tenker vi at kulturlivet først og fremst skal være der folk bor, sier Ove Jakobsen.

Han håper Bodø griper sjansen til en transition town i den nye bydelen.

– Nå har Bodø en kjempemulighet til å prøve ut dette på en del av området. EU har utlyst en god del prosjekter i den retning. Kanskje kan det være mulig å få ett av dem.

– Tror du det er interesse for noe sånt i Bodø?

– Det vil jeg tro. Det skjer mye nytt i Bodø for tida. Dette kan bli et spennende supplement.

Idékonkurranse

– Spennende tanker. Vi jobber allerede for å få EU-prosjekter og bli utprøvingsarena for nye løsninger, sier prosjektleder Bjarmann-Simonsen. Han planlegger en internasjonal idékonkurranse med tema «Bodø forming a 21. century smart city in the High North». Folks ideer skal være med i grunnlaget for konkurransen.

For Odd-Emil Ingebrigtsen, administrerende direktør i Bodøregionens utviklingsselskap (BRUS) er Ny bydel den viktigste saken for utviklingen av hele regionen.

– Jeg minner om at historien er full av eksempler på ting som mange trodde var umulig å få til, men som viste seg å ikke være det. Infrastruktur er kanskje det aller viktigste for å skape ny virksomhet eller utvikle den som eksisterer. Det er bra med kultur og gode offentlige tjenester, men det er kun én ting folk flytter etter, og det er jobb.

– Står nye virksomheter og banker på døra i dag?

– Det blir en høna- og egget-diskusjon. Vi må ha tilgjengelige arealer for å få virksomheter til å utvikle seg.

– Hva skal til for at Bodøs planer lykkes?

– En modig stat.

Ordfører Ole H. Hjartøy vil nesten ikke tenke på alternativet.

– Framtidige generasjoner vil aldri tilgi oss hvis vi ikke gjør dette nå.