Gå til sidens hovedinnhold

Når er det Hans og Hallfrids tur?

Det skjer en foruroligende endring av eldreomsorgen i Bodø kommune. Uten nevneverdig oppmerksomhet har det politiske flertallet bestemt at færre syke skal få plass på sykehjem. Ifølge kommunaldirektøren er velferdsnivået rett og slett ikke bærekraftig. Innbyggerne blir bedt om å justere sine forventninger til hva slags tjenester kommunen kan levere i framtida.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det har lenge vært klart at Bodø har kritisk mangel på sykehjemsplasser, at beboerne på sykehjemmene blir sykere, og at behovet for plasser bare øker. Derfor framstår det som et brudd på enhver logikk at løsningen skal være å kutte i antall plasser. Men det er dette som presenteres som svaret på eldrebølgen i den nylig vedtatte planen «Smart-helse». Bodø skal gå fra 25 til 22 prosent sykehjemsdekning i økonomiplanperioden. Fra 2025 skal vi ned på 18 prosent. Helt konkret betyr det at 37 sykehjemsplasser skjæres vekk i neste års budsjett. Dette skjer samtidig som rundt 40 personer har behov for plass eller står på venteliste- og at anslått behov vil øke dramatisk de neste ti årene.

Skinnargumentasjon

Nå skal tjenestene sentraliseres og flere demente må bo hjemme. På Furumoen i Misvær skal 20 plasser bort, og som erstatning skal det opprettes 6 heldøgns omsorgsboliger med hjemmetjenester. Begrunnelsen som serveres er at det er upraktisk for pårørende som bor i Bodø å kjøre inn til Misvær for å besøke sine eldre. Så lenge det ikke finnes tilgjengelige alternativ framstår dette som rein skinnargumentasjon. For det kan vel ikke lettere for de pårørende om mor eller far ikke har sykehjemsplass? I sentrum begrunnes nedlegging av 17 plasser med mangel på sykepleiere.

Hvordan kutt og oppsigelser kan bidra til å rekruttere flere sykepleiere er vanskelig å forstå. Det som imidlertid er lett å se er at ansvaret for eldre og sjuke nærmest umerkelig flyttes fra fellesskapet over til den enkelte pårørende. Sønner og døtre blir nødt til å lage egne turnusordninger og for sine demente og skrøpelige foreldre. Samtidig pøses det ut millioner fra felleskassa til det private næringslivet hvert eneste år. Det er grunn til å spørre: når ble egentlig avvikling av velferd og sponsing av private selskap rødgrønn politikk? Og er det i det hele tatt lovlig å foreta en styrt avvikling av sykehjemstjenester?

Den enkeltes behov

Ifølge lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og pasient- og brukerrettighetsloven skal kommunen sørge for at innbyggerne tilbys nødvendige helse og omsorgstjenester. Disse må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Tjenestene skal dessuten dimensjoneres ut fra en konkret helse- og omsorgsfaglig vurdering av den enkeltes behov, ikke av økonomiske vurderinger. Dette betyr i klartekst at kommunen må vurdere den enkeltes behov individuelt og tilpasse et forsvarlig tjenestetilbud på bakgrunn av denne vurderingen.

For oss i Rødt er det åpenbart at «Smart-helse» ikke er i tråd med lovgivningen, eller en løsning på noe som helst. Planen er snarere et grotesk uttrykk for hvor langt New public management-tenkningen har kommet i kommunal sektor. Nedbygging av helse og omsorg er verken smart, omsorgsfullt eller helsefremmende. Vi kan ikke la de mest skrøpelige pasientene betale for det politiske flertallets prestisjeprosjekter og rundhåndede gaver til oppdrettsselskaper, hotellkonger og avdanka popstjerner.

Vi i Rødt har et spørsmål til det politiske flertallet før desemberbudsjettet skal vedtas:

Når er det Hans og Halfrids tur? Når får vi se ansvarlighet- på vegne av alle de som behøver kommunen og fellesskapet mest?

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Gruppeleder, Rødts bystyregruppe

Kommentarer til denne saken