Gå til sidens hovedinnhold

NÅR DU IKKE EN GANG KAN FORSVARE DEG OG LØPE FOR LIVET

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg trodde jeg var på et sted som skulle være så uendelig trygt, jeg tok feil! Man ligger på gulvet med en mann som føles som 1000 kilo tung. Jeg var dømt til å tape. Sjela og livet ble revet bort på ett par sekunder. Svettelukt blandet med deodorant... ingen kom, ingen hørte meg. Han var stille, men jeg kjente hans heslige pust. Gud, hjelp meg, Gud, hjelp meg!!! Hvor var Gud og hvorfor hjalp han meg ikke? Jeg tenkte, drep meg når du først er i gang, drep meg! Jeg visste att livet etter ville bli så tungt. Hjelp meg! Hvor er du Gud, når vi roper etter deg. Hvor er den gode gud som mange snakker om. Er det en slags straff... hva med barna som blir ofre for seksuelle overgrep, ungdommer og oss voksne. Så mange liv som blir revet bort. En fugl uten vinger kan ikke fly! Noen kristne unnskylder overgrep. Ikke at de ber til Gud om at nabogutten på 5 år skal bli offer for seksuelle overgrep. De sier at det er lærdom, så snur de seg vekk!! Men hva skal vi lære? At man er en dritt!!! Vel fortjent?

Kommentarer til denne saken