Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H) i kronikk i Aftenposten fredag 25. september 2021:

«Kontrollorganer som Riksrevisjonen, Sivilombudet, EOS-utvalget og Norges institusjon for menneskerettigheter skal sørge for at befolkningen kan være trygg på at myndighetene opptrer som de skal. Å etablere kontrollorganer er imidlertid ikke tilstrekkelig. Kontrollorganene må naturligvis også utføre sitt oppdrag på en god måte, men selv ikke det er nok.

Befolkningen må i tillegg stole på at kontrollen er kvalitetsmessig god, tilstrekkelig kritisk og fremfor alt: at den er helt og reelt uavhengig av andre interesser fra myndighetene eller andre.

Denne tilliten er også avhengig av at kontrollørene fast forsvarer og demonstrerer sin reelle uavhengighet, også overfor sine oppdragsgivere.»

I 2015 etablerte Stortinget kontrollorganet "Norges institusjon for menneskerettigheter" (NIM). Ifølge mandatet, gitt av Stortinget, skal NIM på selvstendig basis, vurdere om lovforslag, lover og ordninger i Norge strider mot innholdet i de menneskerettighetskonvensjonene som Norge har ratifisert og altså forpliktet seg til.

Den 20. desember 2016 ble Gáldu - «kompetansesenteret for urfolk rettigheter» - i Kautokeino integrert i NIM. Det skjedde ifm behandlingen av statsbudsjettet 2017. "Det er gledelig at Stortinget i dag har vedtatt at Gáldu – Kompetansesenter for urfolks rettigheter - skal integreres i Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM). Målet er å styrke NIMs kompetanse om urfolks rettigheter, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) i en pressemelding. Sanner var da i full sving med å få på plass regionreformen.

I august samme år kom KMD med en oppfordring til nordnorske miljøer: "Et samlet nord kan også gjøre det bedre for de samiske interessene og Sametinget når de skal koordinere sin politikk i Nord Norge».

I vårsesjonen i år vedtok Stortinget mot FrPs stemmer, å overføre politisk makt fra kommuner og fylkeskommuner til Sametinget og «samiske interesser». Sametingsrådet tildeles i realiteten samtidig makt til å drive etterlevelsesrevisjon av kommunestyrene og fylkestingene; - til å være en vakthund som skal følge opp administrasjonen og påse at kommunene og fylkeskommunene fører den samepolitikken som Samerådet (Norske Samers Riksforbund (NSR) og Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) er norske medlemsorganisasjoner) til enhver tid anser som den riktige.

Sametingsrådet skal ikke bare revidere det politiske regnskapet, men det har også bestemmende innflytelse over innholdet.

Hvordan foregår etterlevelsesrevisjonen av virksomheten til Sametinget opp mot det egentlige formålet med etablering av Sametinget?

Stortingets presidentskap ved stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen (H), bebuder at en konsultasjonsavtale mellom Stortinget og Sametinget skal utredes. Bærebjelken i konsultasjonsordningen som ble etablert i 2005, er formulert i Sametingets planverk 1998-2001: «Det vil være en sentral oppgave å innføre forhandlingsplikt mellom samene og norske myndigheter. (...) Denne plikten omfatter mer enn en ren konsultasjon, og må medføre gjensidige forpliktelser. (....) . Forhandlingsplikten må bygges opp til å gjelde alle saker som Sametinget selv finner nødvendig».

Så lenge den avstamnings- og etniskrelaterte konsultasjonsordningen består, er fremtidige regjeringer bundet opp.

Avslutningsvis: Hvem skal kontrollere om en eventuell konsultasjonsavtale mellom Stortinget og Sametinget (dvs sametingsrådet) strider mot menneskerettighetskonvensjoner og EU-direktiver med forbud mot diskriminering i samfunns- og arbeidslivet?

Karl-Wilhelm Sirkka, forfatter, samfunnsdebattant, Tromsø