Lørdag 2 juli holdt jeg som leder av interimsstyret i Senterkvinene i Nordland appell under minne og støttemarkering etter skuddene utenfor London Pub i Oslo.

Dette var en viktig markering å være med på og enda viktigere var det at noen politisk var til stede, lenge var Senterkvinnene de eneste som var påmeldt som politisk organisasjon, noe som i seg selv er skremmende. Hets mot det homofile miljøet er ikke av ny dato og det forsvinner ikke av seg selv. Nå må vi våkne opp og skape trygghet for alle som bor i dette landet

Appellen min;

Kjære alle sammen

Unnskyld, for at vi ikke klarere å skape trygghet for alle

Unnskyld, for at noen må leve i frykt.

Unnskyld, for at det ikke er trygt å være den du er

Unnskyld, for ar dere er redde og ikke tør vise kjærlighet


Det som skjedde utenfor London Pub skulle ikke skjedd her i Norge eller andre plasser i verden. Jeg vet at mange av dere var i Oslo. Jeg vet at mange av dere er redde og skvetter av lyder. Jeg vet at mange av dere ikke visste om dere turte å komme hit i dag, Jeg vet at mange ikke turte komme hit i dag.

Takk for at der turte komme hit. Takk for at dere går foran og viser vei for de som ikke vet om de våger komme ut av skapet. Til dere som er hjemme, neste gang møter vi enda flere og enda tryggere.

Vi er alle mennesker og ALLE mennesker fortjener å bli elsket og å få elske noen, vi husker vell alle den fine gode følelsen av å være forelsket og å holde i ei hand for første gang.Vi fortjener å få holde den hånda vi vil uten skam og frykt! Ingen skal, måtte krype inn i noen skap og leve som en de ikke er.

50 år er gått siden det ble lov å vise kjærlighet for alle. 50 år er mer enn et halvt liv. Likevel er ikke se sårende ordene og stigma borte. Likevel er det å komme ut av skapet noe det vanskeligste å gjøre for et menneske. Det gjør vondt å vite at det fortsatt er sånn.

Ingen velger sin legning, ingen våkner opp med tanke om å bli homofil, de våkner opp og er usikre på hva de skal gjøre, på hva folk vil si og om de skal våge å komme ut av skapet.

Som samfunn skal vi inkludere og legge til rette. Det betyr at vi må ha lovverk som beskytter og lovverk som forbyr, slik vi har fått nå med forbud mot konverteringsterapi. Vi må skape et system som underviser og bryter ned tabu og stigma.

I vårt samfunn skal vi ikke bruke unødvendige merkelapper på mennesker. Vi skal heie på forskjeller og ha rom for alle. Skapene skal åpnes og du skal være trygg å¨at den du er har en plass. Du er verken farlig eller smittsom og meste av alt- Du er viktig!