Eliteserien så langt i år har stort sett handlet om at den ene motstanderen etter den andre tilsynelatende har knekt den såkalte «Glimt-koden». Med kun to seire på seks kamper er det lett å forstå at fokuset har vært på hvordan man kan ta poeng på den regjerende seriemester. Tromsø var svært nært å få med seg alle tre poengene fra Aspmyra, og det kunne de faktisk gjort uten at vi i Bodø hadde hatt grunn til å klage så mye på det.

Men min påstand er at det er Glimt sjøl som gjør Glimt så dårlig at selv TIL kan besøke Aspmyra og få med seg noe. Glimt må knekke den koden som gjør at laget kommer tilbake på vinnersporet igjen.

Det viktigste elementet i denne koden handler om å få vekk alle de utrolig enkle feilene som Glimt-spillerne plager seg selv med. I situasjoner fullstendig uten press, gis ballen vekk til motstander eller havner utenfor banen.

En bauta som Alfons Sampsted, for å nevne ett konkret eksempel, var rett og slett ikke til å kjenne igjen. Han gikk foran som et dårlig eksempel og hadde vel sin svakeste kamp i Glimt-trøya noensinne. Hadde det bare vært Sampsted, ville vi kanskje ikke merket så mye til det, men det ble gjort upressede feil av venstre back, sentral midtbane, høyre indreløper, høyre ving og spiss i et omfang som var nesten skremmende.

Et annet element i «Glimt-koden» er det jeg savner aller mest fra Kjetil Knutsen og hans menn, nemlig evnen eller viljen til å ha en mer pragmatisk innstilling når ting går i stå. Og i stå gikk det virkelig på Aspmyra mandag, på samme måte som i cupfinalen mot Molde. Til tross for stort ballinnehav var det nesten ingen sjanser å se. Så hva gjør man da? Fortsetter å trille ball og satse på at det elegante, men akk så krevende småspillet gir resultater?

Glimt sitt grunnspill og måten å angripe på, som vi er blitt så forvent med de siste årene, krever stor presisjon, stor fart og mange bevegelser. Når verken presisjonen, bevegelsene eller farten er der – vil det da ikke være naturlig å ta noen andre grep, angripe på alternative måter?

Heldigvis fikk vi se et gigantisk glimt av storhet mot slutten av matchen. Den sylfrekke pasningen fra Boniface til Joel Mvuka, og sistnevntes minst like frekke avslutning, var Glimt på sitt aller, aller beste. Men dersom Glimt skal være en seriøs utfordrer til seriemesterskapet er ikke uavgjort hjemme mot TIL godt nok, i hvert fall ikke når prestasjonene er så svake som de har vært i noen kamper nå.

Etter kampen var Glimt-bossen hissig på dommerne som feilaktig annullerte Hugo Vetlesens scoring. Problemet til Knutsen var at samme linjedommer bommet da han vinket offside på TIL-scoringen tidlig i første omgang. Med andre ord lite å klage på dommerne for, men det sier kanskje litt om stressnivået i glimtleiren akkurat nå.

Det er to kamper igjen før en treukers pause, og det er tøffe borteoppgjør mot Haugesund og Molde som venter. La oss håpe Glimt rekker å knekke «Glimt-koden» før disse kampene. Det er veldig mange kamper igjen av sesongen, men vi trenger å få tilbake det Glimt – laget vi har lært oss å kjenne de siste årene.