Gå til sidens hovedinnhold

Muterte virus kan gjøre at "gode gamle dager" aldri kommer tilbake

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mitt forhold til mutanter har til nå være nokså distansert, preget som det er av bestrålte skilpadder og menn med kniver i knoklene. Men nå har mutantene tatt steget ut av sine cinematiske universer, og inn i vår hverdag.

Så langt har de kommet fra England, Sør-Afrika og Brasil, men flere kan være på vei og de truer med å snu opp ned på våre planer om et normalt liv før sommeren. Muterte virus er blitt den nye koronatrusselen, og torsdag får vi antakelig svar på om de også er ankommet Bodø.

En mutasjon innebærer en endring i et vesens arvestoff, som gir dets avkom nye egenskaper. Det er en drivkraft i evolusjonen, ved at kun de mutasjonene som er tilpasset sine omgivelser føres videre til neste generasjon. Dette er en av forklaringene på at vi mennesker over tid utviklet oss til å bli planetens dominante vesen.

Også virus muterer, det er på mange måter det de gjør for å overleve. Forskjellen er at deres nye mutasjoner kommer i et ekstremt høyt tempo.

Det opprinnelige koronaviruset har faktisk rukket å mutere flere tusen ganger allerede.

De aller fleste av disse mutasjonene er evolusjonsmessige blindspor, de endrer i svært liten grad viruset, men innimellom har viruset «flaks» og det dukker opp en mutasjon som øker dets sjanser for å overleve.

I de fleste tilfeller skjer dette ved at viruset blir mer smittsomt, men samtidig mindre farlig. Dette er helt logisk. Et virus har lite å tjene på å bli mer dødelig, det fører bare til at vertspersonen dør raskere, og rekker å smitte færre.

Ebola er det klassiske eksempelet på et slikt virus. Det er så dødelig at det raskt brenner seg gjennom en gruppe smittede, for så å dø ut selv.

De fleste virusmutasjoner har historisk sett derfor gjort viruset mindre dødlig. Det som skremmer ekspertene er at koronaviruset kan være et unntak.

Dette viruset kan ha funnet en vei rundt problemet, sier professor i virologi Deenan Pillay til The Guardian. Ved å smite mennesker før de vet de er syke rekker disse å smitte andre før de selv går i karantene. Det at folk dør av viruset blir dermed en slags uintendert sideeffekt av den økte spredningen.

Pillay legger til at dette så langt ikke er dokumentert, men i verste fall betyr det at dødstallene kan øke dramatisk framover. Og uansett vil den økte smittemengden kunne føre til at helsevesenet igjen står i fare for å overbelastes, på grunn av svært mange smittede på en gang.

Det er også uklart hvorvidt de vaksiner som er utviklet vil kunne beskytte mot disse nye mutasjonene også. De fleste synes enige om at de vi gjøre det, kanskje med visse modifikasjoner og flere doser.

Den gode nyheten er at de mest brukte av vaksinene til nå, Pfizers og Moderne relativt lett kan gjøre dette.

De er såkalte mRNA-vaksiner, som virker ved å gjøre kroppens eget immunforsvar i stand til å bekjempe akkurat det virus som angriper det. Dermed kan de raskt tilpasses en ny type virus.

Det er mer tvil når det gjelder mer tradisjonelle vaksiner, og Sør-Afrika vedtok nylig å stoppe bruken av AstraZenecas vaksine, da den synes å virke dårlig mot landets nye virusvariant.

Da det originale koronaviruset rammet oss for ca. ett år siden kom det som et sjokk på de fleste. Vi virker på mange måter å være tilbake der nå, i en tid preget av usikkerhet og sterk frykt for både egen helse og samfunnets framtid.

Det er forståelig, men vi er faktisk på et uendelig mye bedre sted enn vi var i mars 2020. Vi har et mye mer robust testregime, langt bedre muligheter for smittesporing og et helsevesen som er mye bedre forberedt.

Vitenskapen er også kommet mye lengre i sin forståelse av dette viruset og hvordan smitten kan stoppes. Ikke minst har vi fått en helt ny type vaksiner, som bare kan beskrives som en medisinsk månelanding.

Det er derfor lite som tyder på at situasjonen på nytt vil komme ut av kontroll slik den gjorde i mars.

Dette betyr ikke at vi kan ta lett på disse mutasjonen. Kravet til årvåkenhet, avstand, håndvask og andre personlige smitteverntiltak vil fortsatt være absolutt, og det kan bli nødvendig med nye offentlige restriksjoner, eller at lettelsen i de vi har må utsettes.

Mye vil avhenge av hvorvidt vi klarer å ha en god oversikt over hvordan smitten spres og via hvem, gjennom testing og smittesporing.

Dette er en nøkkel til godt smittevern, og den brutale nedstengingen i mars skyldes i stor grad store mangler på dette området som gjorde at vi mistet kontroll med hvem som var smittet.

De nye mutasjonene kan også ha en mer langvarig effekt. De kan føre til at korona går fra å være et epidemisk til et endemisk virus. Det vil at at det ikke blir borte, men kommer tilbake år etter år slik influensa gjør nå.

Det vil bety at svært mange av oss må ha årlige vaksinasjoner, og enkelte smitteverntiltak blir mer pemanente.

Da vil de "gode gamle dager" antakelig aldri komme tilbake, og mutantene vil ha vunnet kampen. Ikke bare på filmlerretet, men i vår alt for virkelige verden.

Kommentarer til denne saken