Endelig, etter mange år med politisk kiving om plassering og ja eller nei til bygging, og investering på 2,7 milliarder, ble Oslos nye kunstmuseum, MUNCH, åpnet fredag 22.10.21, av kong Harald, med støtte av dronning Sonja som snorklipper.

Beliggende i det nye kremstrøket, Bjørvika, med den spaserbare operaen (etterlignet av kulturbygg over hele verden), det nye biblioteket, Deichman, vel verdt et besøk, med badebryggene ytterst mot sør og den varierte husrekken Barcode mot nord.

Som eiendomsmeglerne ville sagt: 3 x beliggenhet. Midt i det nye smørøyet i Oslo sentrum.

Eksteriøret kjennes av den spesielle knekken fra etasje 10 og opp. Det skaper illusjon av å tippe litt over. Men når du står under åpen himmel på utsiktsplattformen i 13. etasje, merker du ikke denne knekken. Utsikten mot bysentrum er utmerket. Bygget er kledd med perforerte, bølgete metallprofiler. De nederste etasjene lyser blått, mens resten opp er grått. Men bakgrunnsbelysningen kan variere.

Internt framstår bygget som kjedelig, med grå og hvite flater over alt. Transporten mellom etasjene skal primært skje ved lange og smale rulletrapper. Heisene er trange og går ikke hurtig. Av de 13 etasjene er det ikke alle som er benyttet til utstillingene, bare 7. Jeg hadde forventet at flere av Munchs flere tusen bilder og skisser var vist. Med andre ord: Det nye museet imponerte ikke, et synspunkt som deles av andre, bl.a. av The Guardian.

Det spanske arkitekturforetaket estudio Herreros har tegnet bygget, som har navnet Lambda. Etter min smak er f eks kunstmuseet Kiasma i Helsinki og Hamsun-museet på Oppeid i Nordland, tegnet av amerikaneren Steven Holl, mer spennende arkitektur, både i eksteriør og interiør, og bedre funksjonelt å bevege seg i når en skal oppleve kunst.

Men viktigst av alt er kunsten til Munch, som nu har fått en mer sentral plassering i bybildet.