Avisa Nordland og andre medier er opptatt av å se på Sametingets reiser i forbindelse med møtevirksomhet. Det er selvfølgelig veldig positivt at media går myndighetsorganer som Sametinget nærmere i sømmene, det er en viktig del av medienes primære oppgaver. Det er da også bra at de også dekker de sakene som Sametinget arbeider med, og resultatene som oppnås.

Som leder av det største partiet i Sametinget, Norske Samers Riksforbund, vil jeg reflektere noe over hvordan reisevirksomheten kan forstås i et litt større perspektiv:

Sametinget i Norge virker for det samiske folket på norsk side, og har også et nedslagsfelt i det felles samiske arbeidet, så vel som i internasjonale fora. Dette er grunngitt i både lovverk, og videre i vedtak som Sametinget har gjort. Et framoverlent Sameting har derfor en stor aktivitet for å gjennomføre Sametingets mandat. De som i ulike sammenhenger jobber for vedtak som er gjort av Sametingets plenum må jo nødvendigvis reise for å treffe samarbeidspartnere, slik at arbeidet skal bli fulgt opp så godt som mulig. Det sier seg selv.

Sametinget trenger å være blant folk, møte både enkeltmennesker, lokalsamfunn - og også ulike organisasjoner og institusjoner som Sametinget samarbeider med. Derfor, møtevirksomheten som kommer fram hos iFinnmark dokumenterer stor politisk aktivitet i arbeidet med å følge opp de vedtak som Sametingets plenum har vedtatt. Ja, dette er også i tråd med det NSR lovte i valgkampen før forrige periode, searválagaid, samisk samhold i et mangfoldig samisk fellesskap.

Det er ikke nytt at Fremskrittspartiet på Sametinget bruker enhver anledning til å snakke ned Sametinget, i håp om at de kan score noen poeng for nedleggelse av Sametinget. Vi er jo også godt vant med at Toril Bakken Kåven alltid bruker utestemme. Kåven, som respektløst omtalte Sametinget som en samepolitisk andedam, bør forstå at det kreves ekstern møtevirksomhet for å oppnå gjennomslag i saker som skal vedtas av andre.

Jeg synes det er svært forunderlig at Kåven uttaler at hun «hører heller ikke mye om resultatene» som oppnås av møtevirksomheten. Ved hvert plenumsmøte leverer Sametingsrådet både muntlig og skriftlig redegjørelse av Sametingsrådets virksomhet. Redegjørelsen inkluderer både hva som har skjedd siden forrige plenum, Sametingsrådets tilskudd, til blant annet gode tiltak på kysten, og her redegjøres det også for reiser som er gjort av Sametingsrådet og rådgiverne. Denne redegjørelsen får Sametingets plenum fire ganger hvert år, i tillegg til ytterligere grundigere rapporter på ulike saksfelt. Sametinget leverer også sin årsmelding som beskriver den årlige aktiviteten i sin helhet.

I tillegg redegjøres det for arbeidet bak de viktigste sakene når de kommer i plenum, da det også er nødvendig å møtes for å få sakene så gode som mulig. Jeg vil også benytte anledningen å gi eksempel på to saker da Kåven ikke har fulgt med i timen:

Arbeidet med den mye omtalte konsultasjonsloven er et eksempel, denne prosessen som vi prioriterte har kostet både ressurser og tid. Loven hadde aldri blitt vedtatt eller fått det innholdet den har, uten Sametingsrådets omfattende møtevirksomhet med regjeringen og Stortinget. Arbeidet med å informere FN-organer om saken har også vært viktig. Det har resultert i anbefalinger til Norge om å vedta loven.

Et annet eksempel er at i 2020 ble det gjennom fagfornyelsen vedtatt nye læreplaner for skolene i Norge. Sametingsrådet la ned store ressurser på møtevirksomhet. Regjeringens overordnede mål var å redusere antall mål i læreplanene, noe regjeringen også gjorde i praksis. Sametingetsrådet lyktes - på tross av dette - med å få inn flere samiske læremål. Elever i norsk skole skal nå lære om samisk historie, fornorskning og samiske perspektiver i en rekke fag, for å nevne noen tema.

Best av alt, disse to overnevnte sakene er viktige for enkeltmennesker og lokalsamfunn, den ene saka gjør det lettere å jobbe lokalt med viktige samiske saker, det vil bli lettere for en samiske innbyggere å for eksempel få gjennom krav om samiskundervisning. Den andre saka fører til at skoleverkets oppmerksomhet rundt samiske forhold vil i årene framover bli betydelig styrket i alle skoler, også i Finnmark. Økt kunnskap om det samiske samfunnet har betydning for oss alle, for hvordan vi skal leve sammen i årene framover.

Jeg nevner dette for å vise sammenhengen mellom lang tids arbeid, gjennom digitale treffpunkt, så vel som samtaler fysisk, og de gode resultatene det blir til slutt for samiske lokalsamfunn, og for samers mulighet til å leve gode liv. Det krever et langvarig, målrettet og strategisk arbeid av våre rådsmedlemmer og rådgiverne å følge opp Sametingets vedtak, også for å påvirke at staten følger opp sine internasjonale forpliktelser. Dette betyr også at det er nødvendig å treffe andre mennesker.