For tre år siden startet Bodø kommune et mye etterlengtet arbeid for å gjøre Mørkved bydelssenter til noe mer enn en grå, kjedelig parkeringsplass i et område som er trafikkfarlig for myke trafikanter. Foruten oppgradering av busstoppene i bydelen, inkludert ladepunkter for de nye elbussene, er det lite som tyder på at det har skjedd noe med disse planene. I skyggen av spennende byutviklingsprosjekter i sentrum og planer for en helt ny Bodø-bydel, forblir Mørkved bydelssenter en eneste stor parkeringsplass.

Om lag en mil unna sentrum, er bydelen Mørkved en stor og folkerik forstad med 15 prosent av Bodøs befolkning. Forstedene oppsto opprinnelig som uplanlagte bydeler utenfor bymurene, men med sterke økonomiske bånd til byene fordi folk hadde arbeidsstedet sitt her. Nå har det aldri vært en bymur rundt Bodø by, men relasjonen mellom Mørkved og sentrum har lenge vært at mange bor på Mørkved og jobber i byen. Imidlertid er det flere store arbeidsplasser på Mørkved, som Nord universitet, som gjør at folk både bor og jobber i bydelen.

Som forsker på bærekraftig byutvikling synes jeg det er interessant å observere at debatten om høyhus og siktlinjer i Bodø sentrum skaper så lange skygger at utviklingen av forstedene helt glemmes. Det brukes også store ressurser på å planlegge for en ny bydel hvor det ennå ikke bor en eneste innbygger. Samtidig skjer det fint lite i bydelen med den yngste befolkningen i kommunen. Som forsker er dette paradokset faglig interessant, men som innbygger i bydelen og forelder til tre unger som vokser opp på Mørkved er det først og fremst provoserende.

Satt litt på spissen dukker det nesten opp et nytt hotell hver gang jeg er i sentrum. Kontrasten er enorm til (den manglende) utviklingen av Mørkved bydelssenter, som forblir en asfaltjungel på bilens premisser. Det hjelper lite med fargerike blomsterkasser i sommerhalvåret når det mangler fotgjengerfelt, ledelinjer på fortauet ender brått i veikryss, bilene parkerer tett i tett langs gang- og sykkelstien og dårlige og manglende krysningspunkter skaper trafikkfarlige og utrygge situasjoner for gående og syklende. At dette er skole- og barnehageveien for mange av bydelens barn og ungdom burde være god nok grunn til å gjøre noe med området. For det finnes en plan – eller en plan om å lage en plan.

I kommuneplanens arealdel fra 2018 vedtok nemlig bystyret at det skulle lages en områdeplan for Mørkved bydelssenter. Kommunen slo da fast at det ikke er snakk om «å pynte litt på» bydelssenteret fordi betydelige endringer må til, og de må skje på flere nivå og i samarbeid med ulike aktører. Planarbeidet ble formelt satt i gang i mai 2019, og etter planen skulle den vært vedtatt i juni 2020. For mange av oss gikk ikke 2020 som planlagt – ei heller ikke for områdeplanen for Mørkved.

I en kartlegging kommunen fikk gjennomført i 2018 svarte 500 innbyggere på Mørkved på en digital spørreundersøkelse og det ble avholdt flere dialogmøter. Mange mente at det er et stort potensial i området, og på spørsmål om hva folk ønsket seg, kom flere grøntområder og parker øverst på ønskelista, etterfulgt av ulike møtesteder og torg. Nederst kom parkeringsplasser. Selv om mange oppga at de gikk, syklet eller tok bussen, kom det det fram at mange valgte å kjøre bil til og fra bydelssenteret på grunn av den manglende tilretteleggingen for myke trafikanter.

At kommunen valgte å involvere innbyggere tidlig i prosessen er positivt. Men slik medvirkning må også forplikte. Det skaper nemlig forventninger om at noe skal skje – at det skal bli bedre å ferdes og bo på Mørkved. I fraværet av synlige forbedringer kan det lett oppstå mistillit til planlegging.

Rundt Mørkved bydelssenter er det både store og små grunneiere som skal ha et ord med i laget. Bodø kommune, Coop Nordland og Statsbygg har sine egne planer. Det samme har fylkeskommunen for kollektivtrafikken gjennom bydelen. Sammen med årets vårrengjøring av de enorme parkeringsplassene, må det også børstes støv av områdeplanen. Det er på tide at politikere, grunneiere og planleggere finner sammen. For ønskene fra innbyggerne i bydelen er tydelig: de vil ha et grønnere bydelssenter, hvor det blir plass til folk, liv og røre. Ikke først og fremst parkeringsplasser, asfalt og biler. Visjonene om et smart, grønt og bærekraftig Bodø må også strekke seg en mil utenfor sentrum.