Det er ikke bare statsminister Erna Solberg og lederen for Stortingets Sannhets- og forsoningskommisjon, Dagfinn Høybråten, som viser en insisterende og instruerende forståelse for «urfolksdimensjonen». Urfolket i Norge opptar også spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM), Petter Wille. Sist i et innlegg i nettavisen «Utrop», Norges første flerkulturelle avis. (https://www.utrop.no/plenum/ytringer/236065/

Litt bakteppe: Stortinget opprettet NIM. Organisasjonen har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Wille har tidligere over en årrekke vært direktør ved NIM. Hvordan kan det ha seg at NIM fant det på sin plass å trå inn på debattplattformen til Utrop med et leserinnlegg hvor han ivrig argumenterer for samene som et urfolk?

Petter Wille hevder at det er ingen grunn til å tvile på at samene er urfolk. Det er det så absolutt grunn til, og Wille vet meget godt hvorfor. Den politiske konstruksjonen samene som urfolk, er nemlig Petter Willes hjertebarn. Mer om dette fra fire avsnitt nedenfor.

Å beskytte sitt hjertebarn mot kritikk, er legitimt. Men når Wille titulerer seg som spesialråd-giver ved NIM, så er vel hensikten å gi argumentene tyngde og autoritet. Så spørsmålet er; -skriver han på vegne av NIM eller misbruker han stillingen som spesialrådgiver i NIM?

Wille viser i dokumenterte debattinnlegg i Utrop til ILO-konvensjon nr. 169 som er en delvis revisjon av ILO -konvensjon nr. 107. De som var pådrivere for å få revidert ILO-konvensjon nr. 107 var i særlig grad Samerådet (den gangen Nordisk Sameråd). For å få dette til, samarbeidet Samerådet tett med en fraksjon i den daværende norske Arbeiderpartiregjering.

Den norske forhandlingsdelegasjonen i Genève arbeidet etter en instruks fra Utenriksdepartementet (UD): «Det skal gjøres klart at Norge anerkjenner samene som urbefolkning, og i tråd med dette skal representantene arbeide for en endring av ILO-konvensjonens definisjonsbestemmelser slik at den norske samebefolkning faller innenfor.» Instruksen er datert 30.mai 1988. Konstruksjonen urfolk inn i ILO konvensjon nr. 169 kan derfor sees på som et bestillingsverk fra Norge og Samerådet, herunder Norske Samers Riksforbund (NSR).

Petter Wille var svært aktiv i arbeidet med å få på plass en tekst i ILO-konvensjon som var slik at en kunne argumentere for at samene i Norge er et urfolk. Wille var den gangen ansatt i UD. Han er en av dem som undertegnet instruksen fra UD!

I artikkelen «Who Owns the Land? Norway, the Sami and the ILO Indigenous and Tribal Peoples Convention” (2013) som er skrevet av professorene Anne Julie Semb og Hanne Hagtvedt Vik ved UiO, opplyses det om at «Norske, samiske representanter deltok aktivt i utformingen av det norske bidrag til ILO-prosessen; særlig Aslak Nils Sara, Leif Dunfjeld og Leif Halonen fra Samerådet utviklet nære relasjoner til Arnesen og Wille». (Arne G. Arnesen, underdirektør i Landbruksdepartementets reindriftskontor. Leif Dunfjeld fra NSR og Samerådet, var en hovedaktør i prosessen som førte til at ILO-konvensjon nr. 169 (indigenous and tribal peoples ble oversatt til urfolk og stammefolk på norsk), ble vedtatt.)

Konstruksjonen urfolk er direkte knyttet opp mot begrepet indigenoues og/eller indigenoues peoples, og er i Norge kun å finne igjen i ILO-konvensjon nr. 169. Indigenous peoples og/eller indigneous benyttes ikke i de internasjonale konvensjoner og erklæringer som Wille henviser til. Internasjonale organer bestemmer ikke om samene i Norge er indigenous peoples/urfolk. De forholder seg kun til det som norske myndigheter har bestemt. I Norge har som kjent, «urfolksdimensjonen» tatt bolig hos den politiske eliten. Den sitter i veggene der.

NIM rådgir Stortinget. Men ikke med et eneste ord problematiserer Wille konsekvensene av koblingen urfolk og ILO 169. Han legger heller ikke frem noe faktagrunnlag om at samene i Norge lever under slike forhold at de er berettiget til å bli forskjellsbehandlet med de særrettighetene som ILO-konvensjon nr. 169 pålegger Norge, å tildele samene.

Wille hevder «At samene er urfolk er også klart slått fast av domstolene.» Han viser blant annet til Høyesteretts plenumsdom i Selbusaken av 2001. Domsslutningen i Selbudommen henviser ikke til ILO-konvensjon nr.169. Den bygger kun på reindriftsloven § 2 første ledd 3. punktum og alders tids bruk. (Det er for øvrig opp til Stortinget i plenum å bestemme om samene er et urfolk i Norge eller ikke).

Wille nevner ikke at Finland og Sverige ikke har ratifisert ILO -169. Men han skriver derimot at «Også i Finland og Sverige er samene anerkjent som urfolk. I Finland er dette slått fast i Grunnloven». I §17 i den finske grunnloven heter det at «Samerna såsom urfolk samt romerna och andra grupper har rätt att bevara och utveckla sitt språk och sin kultur”. I den svenske konstitusjonen om samene i §2 i 1. kap. fremgår det at: ”Samiska folkets och etniska, språkliga och religiösa minoriteters möjligheter att behålla och utveckla ett eget kultur- och samfundsliv, ska främjas”.

Som leserne ser, gjør man i Finland og i Sverige et reelt forsøk på å leve opp til rettsprinsippet om at alle folkegrupper har like rettigheter; - i motsetning til i Norge! Trist, men Wille desinformer altså om rettsgrunnlaget i Finland og Sverige.

Spesialrådgiveren viser også til en stortingsmelding hvor «Kong Harald V i sin tale ved åpningen av Sametinget i 1997 uttalte at: «Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer»». Hva skjedde? Jo, HM Kong Harald V leste opp fra en tale forfattet av en statsråd for samepolitiske saker i regjeringen. Det vet Wille.

Det er ikke nedfelt i Grunnloven at samene er et urfolk, slik Wille hevder. Han viser også til FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27. Hvorfor ikke også artikkel 26 hvor det står svart på hvitt at det skal være likhet for loven. Videre viser Wille til FNs urfolks-erklæring. Da Norge i FN stemte for erklæringen, uttalte Norge i sin stemmeforklaring at bestemmelsene som erklæringen foreslår, «ansees ivaretatt gjennom gjeldende ordninger og rettigheter i henhold til norsk lov».

Spesialrådgiveren i NIM viser ikke til «FNs konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering» I konvensjonen heter det om tiltak «for å sikre at disse grupper eller individ på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene» skal «ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd». Så vidt jeg har observert pleier heller ikke Sametinget vise til denne konvensjonen.