Vi vil ha behov for mer kraftproduksjon for å dekke behovet til landets ulike virksomheter og husholdninger de kommende år. Samtidig har det vist seg at svært mange nordmenn ønsker at en slik økt kraftproduksjon i minst mulig grad skal skade miljø og natur i Norge. Her må vi huske at havet også er en del av naturen selv om vi ikke uten videre kan se den mangfoldige naturen under havoverflaten.

For å skade miljø og natur minst mulig, må vi ta flere hensyn enn mange av våre politikere tydeligvis er innstilt på. Vi kan ikke satse på svært arealkrevende kraftproduksjon slik som f.eks. vindkraft og dels solkraft. Vi kan heller ikke legge opp til å eksportere kraft til utlandet, heller ikke kamuflert krafteksport som produksjon av hydrogen til utlandet eller elektrifisering av f.eks. Melkøya LNG og norsk sokkel som begge da kan levere mer gass (energi) til ulike land. Vi bør i høyden akseptere en begrenset utveksling av kraft med Sverige og muligens Finland for ikke å presse vår egen forsyningssikkerhet for mye. Dette må i tillegg skje slik at prisen på norsk strøm ikke blir påvirket av prisen i det europeiske strømmarked.

Norske kraftprodusenter bør ikke levere mye strøm til bedrifter som har ganske stort strømbehov i forhold til antall arbeidsplasser hvis disse bedriftene ikke har som hovedformål å betjene norske innenlandske system.

For å få mer energi tilgjengelig kan vi oppgradere våre eksisterende vannkraftverk og i noen tilfeller utvide disse. Vi kan muligens foreta kraftutbygging i litt flere urørte vassdrag bl.a. en del mindre vassdrag. Vi kan begynne å bygge moderne kjernekraftverk som er betydelig mindre arealkrevende og naturskadelige enn vindkraft og samtidige stabile og regulerbare. Kjernekraft passer dessuten bedre sammen med vannkraft på grunn av diverse nettproblem. Vindkraftturbiner har levetid på 15–30 år. Kjernekraftverk kan vi ha i 60 -100 år. Det blir dessuten mye mer skadelig avfall fra vindkraft enn fra kjernekraftverk. Det nye er at etter hvert vil avfall fra kjernekraftverk kunne gjenbrukes til ny kjernekraftproduksjon. Kjernekraft vil uansett måtte etableres i Norge i stort monn i fremtiden. Vi kan like godt hoppe i det som krype i det.

Det hevdes ellers at mer effektiv bruk av strømmen her i landet også vil bidra til ganske mye ledig strømkapasitet. Våre myndigheter kan derfor med fordel gi mer økonomisk støtte til slike tiltak og mindre til utenlandske og norske vindkraftinvestorer i skatteparadis.

Svært mange nordmenn ønsker ikke vindkraft som ødelegger miljø og natur. Det er så visst ikke bare reindriftssamer som er imot vindkraft. Politikerne i de ulike partier bør med skikkelig trøkk skrive seg dette bak øret og ikke komme med skammelig og ynkelig prat om at samekulturen ødelegger Nord-Norge, for det gjør den slettes ikke. Det finnes flere alternative kraftløsninger. Det må dessuten utøves en betydelig skade mot samisk reindrift og samekultur før det blir aktuelt å stoppe inngrep fra storsamfunnet. Selv i slike tilfeller viser det seg nå dessverre at myndighetene ikke har særlig lyst til å ta hensyn til samekulturen.

Det må kunne gå an også for norske myndigheter å forstå at det er uholdbart å etablere industrialiserte vindkraftområder med kjempesvære vindturbiner som har blinkende lys, vibrerende infralyd og sender en strøm av giftig mikropartikler av epoksy m.m. utover reinens beiteplanter i urfolks kulturområder. I slike industriområder etableres det også for hver vindturbin store kraftig stålarmerte betongfundament (nærmest evigvarende) samt innsprengte anleggsveier på kryss og tvers mellom alle vindturbinene. I tillegg må det nødvendigvis være nettkabler fra hver eneste turbin.