Gå til sidens hovedinnhold

Miniatyrmennesket er i fare

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Ein skal væra glad for at ein er født; det er ikkje alle som er det!» Det gamle ordtaket av ukjent forfatter, tilfredsstiller ikke logikkens krav, med mindre man velger den rette tolkningen (!), men uansett kan det stå som en metafor for dagens repetisjon av stridssaken abort vs. ikke-abort. Og like uansett, tro på den religiøst tilsnittede Salme 139: 15-16, eller ikke, burde menneskefosterets rett til livet være udiskutabel. Vel kan det til tider være tilstander i det modne menneskes tilværelse som får det til å utbryte med Job (uaktet han er et oppdiktet individ og derfor en myte), idet han roper i sin nød: «Hvorfor lot du meg utgå av min mors liv? Jeg skulle ha oppgitt ånden, og intet øye skulle ha sett meg!»

Striden om abort (svangerskapsavbrudd; før kalt abortus provocatus og fosterfordrivelse) er gjenopptatt, og denne gangen fordi visse politiske partier krever at abort skal kunne være lovlig selvbestemt til uke 22. Videre kreves det at nemndene suspenderes, da ekspertene som sitter der, blir mistenkt for ikke å møte klientene med godvilje. Men at et foster med dødelige skavanker ikke bør bæres fram til fødsel, er forståelig, selv for de mest rigide antagonister av abort. Under debatten om fosterets rett til å bli kalt menneske eller ei, framkommer det fortsatt ymse meninger, hvorav somme er simpelthen imbessille: At fosteret i begynnelsen av det første stadium kun er et «frø», og helt til ultimo 2. trimester er å vurdere som et fiske- eller froskefoster, uten «sjel"(!), fx. Skulle man ellers metafórisere det tidlige fosterstadium, ville det være mer korrekt å si at mannens spermatozoide (sædcelle) er «frøet», hvis oppgave er å møte kvinnens eggcelle (oocytt), og i lag med denne etablere et embryo. Det befruktede egget er nu blitt til en zygote, og når denne komposisjonen av sperm og egg som fester seg til livmorens (uterus) slimhinne. kan man kalle den for «molden» som «frøet» skal gro i. Og det som gror opp, er et menneskefoster.

Skulle noen være interessert i å betrakte et fosters utvikling gjennom ni måneder, vil jeg anbefale Lennart Nilsson: «Et barn blir til», med et enestående bildemateriale. Med en riktig innstilling til denne prosessen, vil man ha muligheten til å forstå at fosteret er et menneske allerede fra dets spede begynnelse, noe som aborttilhengere avviser gjennom kvasi-forklaringer og komfortabelitetstenkning. At SV og visse andre vil suspendere nemndene, kan vel tolkes som et varsku om at de vil utvide muligheten for abort etter hvilken som helst grunn til uke 22, uten at noen skal kunne si nei på lovs grunnlag. Hvor vil så grensen gå for selvbestemt abort i neste omgang, om et par år eller så? Man kunne etterlyse Kirkens røst i denne saken; den stemmen er ikke hørbar, for prelatene har slått seg til ro etter at selvbestemmelsesloven om abort ble ratifisert i 1978. Prester som protesterte for høylytt, ble suspendert, og geistligheten strevsom majoriteten av den gemene hop lukket øynene for at selv det minste foster er et menneske, og at dets rettsvern er spolert ... Hvem vil så være med på å stå på barrikadene for det ufødte livet ...?

Kommentarer til denne saken