Vold i nære relasjoner berører alle kriker og kroker av samfunnet, fra kontorene i justisdepartementet til et utrygt barn som hele sitt liv må bli løftet opp av samfunnet.

Ifølge en rapport som har blitt gjort av forskere på oppdrag fra justisdepartementet, for å se på hva det koster samfunnet, tapte det norske samfunnet bare i 2021 nesten 93 milliarder kroner på vold i nære relasjoner. Enkeltindivider og familier ødelegges hver dag av vold der mange ender opp i uførhet og ikke klarer å hente seg tilbake til arbeidslivet. Det kommer som en direkte konsekvens av de skadene fysisk og psykisk vold påfører offeret.

Sykdom i arbeidslivet på grunn av vold i nære relasjoner koster den norske felleskassen enorme summer. Det er tapte arbeidsinntekter som samfunnet går glipp av i dag, men som også kommer til å koste oss fremover. Forebygging av vold i nære relasjoner burde i bunn og grunn ha blitt prioritert i enda sterkere grad når det faktisk påvirker det norske samfunnet på en så negativ måte. Det er ikke bærekraftig for velferdsstaten vår at vi fortsetter med en slik utvikling der familier ødelegges. Samfunnet vårt er helt avhengig av å ha en velferdsstat med en sterk rygg og da er det helt avgjørende med kloke prioriteringer. For å illustrere hvor mye tapt kapital vi snakker om, så kunne disse pengene istedenfor ha blitt brukt til å få flere ut av dagens helsekø, gitt mer stipend til studentene, bidratt til å dekke tannhelsetjenester og bidratt til mange andre goder i samfunnet.

Sett fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er det mye lønnsommere å satse på forebyggende arbeid enn på å drive med brannslokking av problemet. Dessuten vil belastningen på helsevesenet, rettsvesenet og NAV bli betraktelig mindre. En kortsiktig løsning på problemet er ikke realistisk, det vil nok ta flere år før vi ser tydelige resultater. Når det er sagt, så kan ikke et tap som er så omfattende i form av ødelagte menneskeliv og enorme utgifter bli ignorert.

For å møte dette samfunnsproblemet er det viktig at vi som samfunn først erkjenner problemet gjennom mer åpenhet og mindre tabu, slik at vi kan bygge videre på arbeidet med holdningsendring og forebygging. Det kommer ikke til å skje av seg selv uten en sterk vilje og en reell endring.