Høie om «Mia» og Siw: – De er ikke håpløse. Det er hjelpetilbudet som har skapt håpløsheten

DEL

– Dette er oppskriften på å ødelegge et menneske, sa Kjersti Toppe (Sp) etter å ha lest Mia-saken.

Så utfordret hun helseministeren til ny debatt i Stortinget. Basert på reportasjene fra henholdsvis AN og Stavanger Aftenblad.

Se den i videovinduet over.

– Dette er en interpellasjon jeg ikke ønsker å stille. Vi har et godt helsevesen, og en velutviklet omsorgstjeneste, som hjelper mange. Denne saken handler om de andre. En sårbar gruppe. Mennesker som sliter med rus og psykiatri. Psykisk syke i fengsel, innledet Toppe i stortingssalen tirsdag.

Før hun fulgte opp med å spørre:

– Mener helseministeren det er en menneskerett å gå til grunne?

– Hvordan er det mulig?

Toppe refererte til Stavanger Aftenblads reportasje om Siw. Som var 45 år da hun døde av en overdose. Hun ble funnet i leiligheten sin første arbeidsdag etter påske i 2015. Saken er en skildring av samlet hjelpeapparat som ikke evnet å hjelpe en person i nød. Det var til slutt brannvesenet, etter tilsyn, som sendte bekymringsmelding til kommunen.

– Avisa Nordland har fortalt om henne de har kalt «Mia». Et alvorlig eksempel på ung kvinne som faller mellom alle stoler i hjelpeapparatet. Historien er sterk og virker helt utrolig. Hun omtales som «Jenta ingen kan hjelpe». Kan det virkelig stemme?

Toppe slår fast at Mia er alvorlig psykisk skadet, og trenger langvarig behandling, ikke fengsel. Og spør hvorfor hun blir behandlet i fengsel der isolasjon gjør henne enda sykere.

– Hvordan er det mulig å ha 24 akuttinnleggelser uten at noen reagerer, og setter seg ned og lager et behandlingsopplegg? Hvordan er det mulig at hun i løpet av 200 dager i fengsel har over 40 selvmordsforsøk?

Hun drar også en parallell til «Ida», kjent som «Glassjenta» fra noen år tilbake. Som Toppe mener er en historie som ligner Mias. Om barnevernet, og et hjelpeapparat som er mest opptatt av systemet.

– Hva har vi egentlig lært av Ida? Hva kan vi lære av Mia og av Siw?

– Gjør sterkt inntrykk

Etter interpellanten, var det helseminister Bent Høie (H) som overtok talerstolen.

– Det gjør sterkt inntrykk å lese historiene til Siw og Mia. Jeg er glad for at Stavanger Aftenblad og Avisa Nordland forteller disse historiene, og for at representanten tar opp dette som en debatt i Stortinget, åpnet Høie.

– Her er det snakk om to unge mennesker med store hjelpebehov som ikke har fått god nok hjelp. Dette kan som vi har sett få tragiske konsekvenser.

– De to sakene viser med all tydelighet at pasienter innen rus og psyk helse lett havner mellom to stoler. Mennesker med sammensatte hjelpebehov skal ha tilgang til gode og sammenhengende tjenester. Det fins flere gode hjelpetiltak, men svikten skjer dessverre ofte i overgangen og i sammenhengen mellom disse, sa statsråden.

Før han forsikret at regjeringen han er en del av prioriterer psykisk helse- og rusfeltet høyt, og vil fortsette med det.

– Enkelthistorier om pasienter som faller mellom stoler og ikke får nok hjelp, gir et dypt inntrykk. Det er viktig at vi bruker disse hendelsene til å lære hvordan vi kan lage enda bedre tjenester. Sånn at vi unngår at flere opplever det samme som Siw og Mia.

Pakkeforløp og team

Tjenestene må organiseres med utgangspunkt i pasientens behov. Spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste må samarbeide bedre. For å legge til rette er det satt i gang flere tiltak, ifølge helseministeren.

– Fra årsskiftet ble de seks første pakkeforløpene innen psykisk helse og rus gjort tilgjengelig. Jeg er glad for at et av disse er rettet nettopp mot utredning av behandling av barn og unge, sa Høie, og la til at ytterligere tre pakkeforløp vil bli satt i verk i løpet av 2019.

Med pakkeforløpene får pasientene vite hva som skal skje, når det skal skje, og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasientens og de pårørendes kontaktperson, forklarte helseministeren.

– Disse elementene er avgjørende for å unngå den type opplevelser som Siw og Mia har hatt, la han til.

Høie trakk også fram ACT- og FACT-team, som er en modell for å gi oppsøkende, samtidige og helhetlige tjenester til mennesker med alvorlige psykiske lidelser – på deres hjemmebane.

– Ikke tilbud om plass på lukket institusjon, eller langtidsopphold på sengepost, men en tjeneste hvor spesialisthelsetjenesten og kommunen gir koordinert hjelp sammen. Vi ønsker å stimulere til etablering av flere slike team, sa Høie.

Hovedtema i ny plan

Psykisk helsevern blir for øvrig et av hovedtemaene i den nye nasjonale helse- og sykehusplanen som legges fram senere i år, kunne statsråden fortelle.

Om fengslene, sa han følgende:

– Alle innsatte har rett til samme helsetjenester som befolkningen for øvrig. Innen alle de tre delene av spesialisthelsetjenesten. Det er vertskommunen som har ansvaret for å tilby helse- og omsorgstjenester. Helseregionen der fengselet er geografisk plassert, har ansvar for spesialisthelsetjenester både innen somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

Han trakk også fram regjeringens nye plattform, Granavolden-erklæringen, hvor det framgår at regjeringen vil styrke behandlingstilbudet innen psykisk helsevern i kriminalomsorgen, og redusere omfanget av isolasjon.

– For isolasjon i seg selv kan føre til en forverret psykisk helse, slo Høie fast.

Roste tiltakene

– Jeg opplever at statsråden er opptatt av denne gruppen. Og jeg skal innrømme at dette ikke er enkelt, dette er krevende. Og det utfordrer helsetjenesten vår på det aller mest grunnleggende, nemlig samarbeid og ansvar. Det handler ofte om unge mennesker som ikke får hjelp, sa Toppe.

Hun roste flere av tiltakene til Høie, men ga samtidig uttrykk for en bekymring for at en gruppen veldig sårbare og marginaliserte mennesker, som gjerne ikke vil ha behandling selv, utfordrer helsetjenesten.

– Jeg skulle ønske statsråden kunne være enig i at akkurat denne gruppen må en se på ekstra med tanke på spesielle tiltak som kan hjelpe kommuner og sykehus.

Toppe ga videre uttrykk for at hun var glad for det Høie sa om isolasjon i fengsel.

– Mia-saken handler veldig mye om det. At personer som er psykisk syke aldeles ikke får god nok helsehjelp i fengsel, og faktisk blir sykere av å være der.

– Ikke enkelt

Høie sa seg enig i at det ikke er enkelt.

– Det er krevende å koordinere og få de ulike hjelpetilbudene til å henge godt sammen rundt den enkelte. Samtidig så handler det ofte om det enkle. Om å ha en bolig der en føler seg trygg, og om en langvarig relasjon til få personer i helsetjenesten som en etter hvert bygger opp tillit til sånn at man oppnår det øyeblikket der man er mottakelig for mer hjelp, sa Høie.

– ACT- og FACT-teamene er en ordning for kanskje den ene promillen av innbyggerne våre som Mia og Siw sannsynligvis tilhører og tilhørte. De er ikke håpløse. Det er hjelpetilbudet vi har tilbudt de som har skapt håpløsheten og ikke bidratt til å hjelpe de videre, fortsatte han – før han avrundet med:

– Det er håp. Og vi skal ikke gi opp noen. Vi skal alltid ha tro på at det er mulig å gjøre en forskjell. Men vi må være flinkere på å tilpasse tilbud rundt den enkelte, sa Høie.

Når tidlig innsats svikter

– Rus og tunge psyk lidelser møter man, når tidlig innsats svikter. Da ser man konsekvensene av at samfunnet ikke har lyktes i å hjelpe på veien, sa Tellef Inge Mørland (Ap).

Pakkeforløp viktig, men det er avgjørende at ressursene følger med, poengterte han, og advarte mot økonomisk, og ikke faglig begrunnet nedbygging av sengeplasser i psykiatrien.

Og tok til orde for fleksibilitet i systemet, ikke rigide grenser mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste.

– Skjærer i hjerterota

– I flere tiår har vi jobbet for å likestille psykisk helse og fysisk helse. Derfor skjærer det i hjerterota når en hører historiene om Mia og Siw. To unge som ikke fikk den hjelpa de trengte når de trengte den. Det er dessverre flere langs vårt langstrakte land, sa Bård Hoksrud (Frp).

Men det fins også mange som får hjelp, sa Hoksrud. Han poengterte at sittende regjering fra dag én har satset på oppbygging av psykiske helsetjenester.

– Jeg mener at mye av det formelle koordinerte samarbeidet er planlagt og ligger til rette for bruk. Disse tjenestene skal utvikles og utføres av fagpersoner som er trygge nok til å legge egne mål til side i møte med brukeren – hva er viktigst for deg? Jeg har tenkt og tenkt. Kan noen hindre at et menneskeliv går tapt? Jeg tror noen ganger, men ikke alltid. Det betyr ikke at vi skal gi opp. Vi skal fortsette å søke etter svar.

– Må tørre å diskutere tvang

Avslutningsvis sa Toppe at hun var glad for at ministerens utsagn om at ingen skal gis opp.

Hun poengterte at hun synes det er rart og bekymringsfullt at det ikke ble tatt grep når Mia hadde 24 akuttinnleggelser.

– Jo lengre det går, jo mer skada en blir, dess vanskeligere blir det å få et bedre liv, sa Toppe, før hun kom inn på tvangsproblematikken:

– For noen av disse er det sånn at for lite tvang også kan være skadelig. Der må vi tørre å diskutere, mente SP-politikeren.

Skal se på tvangslovgivning

– Vi må håpe at man i framtiden har en helsetjeneste som fanger opp folk tidligere. Før det går så langt. Lykkes man med det arbeidet som er i gang med pakkeforløp rundt den enkelte, vil man forhåpentligvis unngå at noen kommer i situasjoner hvor de har så sammensatte utfordringer, svarte Høie.

Og gjentok at han i utgangspunktet er bekymret for bruken av tvang i norsk helsevesen, fordi variasjonen er for stor.

– Men det er riktig å bruke tvang hvis en er redd for at personen skal ta eget liv eller vedkommende utgjør alvorlig fare for andre. Vi har behov for en grunnleggende diskusjon av regelverket, sa Høie, og la til at tvangslovutvalget skal se på regelverket på dette området knyttet til de ulike delene av helsevesenet.

Dette er Mia-saken

* Den nå 24 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første gang i oktober 2017, siktet for angrep med kniv på to sykepleiere.

* Foruten mer enn 200 dager i fengsel, har hun tilbrakt 182 dager i privat helseinstitusjon, og drøyt 100 dager på psykiatriens sikkerhetsposter.

* En siktelse på to forhold er på denne tiden blitt til en seks punkter lang tiltale.

* Fengslene har registrert 41 forsøk på selvskading og selvmord. Sikkerhetscelle og belteseng er gjentatte ganger blitt brukt.

AN publiserte historien om "Mia" 23. februar.

Artikkeltags