Helseministeren om Mia-saken: - Virker klart at Mia ikke har fått god nok hjelp

Helseminister Bent Høie (H) mener spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må samarbeide bedre.

Helseminister Bent Høie (H) mener spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må samarbeide bedre. Foto:

Men Bent Høie (H) mener det er et bomskudd å peke på lovverket som årsak.

DEL

Helseminister Bent Høie (H) sier til Avisa Nordland at saken om Mia dessverre nok et eksempel på at folk som har behov for sammenhengende hjelp faller mellom ulike stoler.

– Det er viktig at disse historiene kommer fram. Og det virker klart at Mia ikke har fått god nok koordinert hjelp og oppfølging, sier han.

Dette er Mia-saken

* Den nå 23 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første gang i oktober 2017, siktet for angrep med kniv på to sykepleiere.

* 16 måneder senere er kvinnen fortsatt i varetekt.

* Foruten mer enn 200 dager i fengsel, har hun tilbrakt 182 dager i privat helseinstitusjon, og drøyt 100 dager på psykiatriens sikkerhetsposter.

* En siktelse på to forhold er på denne tiden blitt til en seks punkter lang tiltale.

* Fengslene har registrert 41 forsøk på selvskading og selvmord. Sikkerhetscelle og belteseng er gjentatte ganger blitt brukt.

* Kvinnens behandler fraråder innleggelse i psykiatrien.

AN publiserte historien om "Mia" 23. februar.

På spørsmål om hvem som har ansvar for å gi henne denne oppfølgingen, peker han mot sykehus og kommune:

– Spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må samarbeide bedre. For å legge til rette for dette, har regjeringen iverksatt flere ulike tiltak, for eksempel ble pakkeforløp for psykisk helse og rus innført fra 1. januar, sier helseministeren.

Han trekker også fram at man nå organiserer hjelpetilbudene til pasienter med særlige utfordringer i såkalte ACT-team og FAC-team.

– Det betyr i praksis at helsetjenestene organiserer seg i team rundt den enkelte pasient. Vi ser gode resultater av dette, både i form av bedre livskvalitet for den enkelte pasient, men også gjennom at det reduserer bruken av tvangs- og akuttinnleggelser.

Les mer: Statsråden må på banen

«De umulige»

Bent Høie sier at pasientgruppen som Mia tilhører, ofte har blitt betegnet som «de umulige» eller «de håpløse», nettopp fordi de ikke passer inn i de etablerte tilbudene og dermed blir skrevet ut og inn av akuttpsykiatrien.

– Men jeg mener det er organiseringen som har vært håpløs, ikke pasientene. Og derfor har vi nå organisert oss på en helt annen måte rundt disse pasientene.

Jeg mener det er organiseringen som har vært håpløs, ikke pasientene

Bent Høie, helseminister (H)

Han understreker at staten har en ordning der kommuner kan søke om å få finansiert en vesentlig del av utgiftene til «ressurskrevende tjenester».

Mia er på kontinuerlig rundreise mellom ulike offentlige instanser som skyver henne mellom seg. Her er hun fotografert på Bodø lufthavn, på vei til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

Mia er på kontinuerlig rundreise mellom ulike offentlige instanser som skyver henne mellom seg. Her er hun fotografert på Bodø lufthavn, på vei til Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Foto:

– Så vet vi at mange kommuner ikke har verken kompetanse eller økonomi til å håndtere disse i egen regi. Da kan de enten gå sammen med andre kommuner, eller kjøpe tjenester eksternt.

Han mener det er kriminalomsorgens ansvar å etablere kontakt med kommunen Mia velger å flytte til – i god tid før løslatelse.

– Mia har rett til å flytte til den kommunen hun ønsker å bo i og har like stor rett til den helsehjelpen hun trenger fra den kommunen hun velger, uansett om hun trenger hjelp til psykiske eller fysiske utfordringer.

Bomskudd

Jon Tomas Finnsson, sjef for psykisk helse og rus i Helse Nord peker på lovverket som akilleshælen til problemene Mia og andre som henne står i. Det mener helseminister Bent Høie er et bomskudd:

– Er du samtykkekompetent og ikke ønsker behandling, skal du ikke tvinges til det. Hvis du derimot er i en situasjon hvor du enten er til fare for deg selv eller andre, eller ikke er samtykkekompetent, har vi ennå muligheten til å bruke tvang.

Bent Høie sier dette er et grunnleggende menneskerettighetsspørsmål:

– Det nytter ikke å skyve lovverket foran seg i en sånn sak.

Forsterket tilbud – men kun til menn

Han trekker fram det omtalte Ila-prosjektet som eksempel på et konkret tiltak rettet mot denne pasientgruppen.

– Vi ser på egne tilbud til den veldig krevende gruppen mennesker som sitter lenge fengslet og som har store utfordringer. Dette er noe det har kommet innspill om og vi er nå i ferd med å etablere et nytt tilbud på sikkerhetsavdelingen ved Ila fengsel der det blir et forsterket helsetilbud inne i fengselet.

Tilbudet han sikter til har seks plasser. Og Ila fengsel er utelukkende et mannefengsel, så dermed vil kvinner med samme behov ikke får muligheten til å benytte seg av det.

– Ja, det stemmer. Men jeg understreke at alle innsatte i norske fengsler har samme pasientrettigheter som andre og skal få den helsehjelpen de har behov for, enten det er av spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten, sier han.

Bent Høie trekker fram det omtalte Ila-prosjektet som eksempel på et konkret tiltak rettet mot denne pasientgruppen.

Bent Høie trekker fram det omtalte Ila-prosjektet som eksempel på et konkret tiltak rettet mot denne pasientgruppen. Foto:

Men han erkjenner samtidig at mange ikke får ikke den hjelpen de skulle hatt.

– Derfor har vi et samarbeidsprosjekt med justisdepartementet der vi sammen skal se på hvordan dette kan bli bedre og sikre samme rettigheter til personer som sitter fengslet. Så vil vi se på om erfaringene fra Ila kan brukes for å dekke tilsvarende behov andre steder i landet.

AN har gjennom en ringerunde til landets høysikkerhetsfengsler funnet at opp mot 100 innsatte av fengselsledelsen vurderes som for syke til å sitte fengslet. Mia er en av dem som fengslene på det sterkeste fraråder at sitter innelåst. Men hva er alternativet når akuttpsykiatrien ikke vil ha henne?

– Vi har et rettsvesen i Norge som beslutter hvorvidt personer er soningsdyktige, både ut ifra en faglig og juridisk vurdering. Er du kjent tilregnelig, skal du i utgangspunktet sitte i fengsel. Er du for syk, er det helsetjenesten som vurderer det. Hvis helsevesenet derimot har vurdert at personen ikke lenger har behov for eller nytte av behandlingen og er frisk nok til å skrives ut, skal de tilbake i fengsel.

Les også: - Alvorlig syke mennesker skal ikke sitte innelåst

Mener arbeidet er i gang

Kjersti Toppe (Sp) og Ingvild Kjerkol (Ap) har begge uttalt seg om Mia-saken.

Toppe mener vi mangler et «mellomtilbud» mellom sykehus og kommune.

Kjerkol peker på at staten i større grad må hjelpe kommunene med å ivareta de mest ressurskrevende brukerne.

Ingvild Kjerkol (Ap) sitter i helse- og omsorgskomiteen. Kjerkol peker på at staten i større grad må hjelpe kommunene med å ivareta de mest ressurskrevende brukerne.

Ingvild Kjerkol (Ap) sitter i helse- og omsorgskomiteen. Kjerkol peker på at staten i større grad må hjelpe kommunene med å ivareta de mest ressurskrevende brukerne. Foto:

– De ser de samme utfordringene som jeg gjør for denne gruppa. Men jeg mener at svaret ligger i at vi fortsetter arbeidet med å etablere fellesteam rundt pasientene, innføring av pakkeforløp og sikrer enda bedre overganger mellom kriminalomsorgen og kommunene, i samarbeid med justisdepartementet.

Artikkeltags