Nå er Mias nye tiltale klar. Den er oppsiktsvekkende

Mia venter fortsatt på at saken skal komme for retten. I mellomtiden har tiltalen blitt utvidet.

Mia venter fortsatt på at saken skal komme for retten. I mellomtiden har tiltalen blitt utvidet. Foto:

På listen over fornærmede står kvinnens forsvarer. Det betyr trolig at psykisk syke «Mia», som i de senere år har vært kasteball mellom kriminalomsorg og hjelpeapparat, må ha ny forsvarer til rettssaken.

DEL

-Jeg har aldri anmeldt henne for noe som helst, sier en sterkt kritisk advokat Gunhild Vehusheia.

På legevakta

«Tirsdag 19. september 2017 ca. kl. 02.30 i Storgata 40 i Oslo forsøkte hun å gripe med hendene mot halsen til Gunhild Vehusheia, hun lyktes ikke i få tak rundt halsen da andre tilstedeværende kom til og holdt henne borte».

Slik lyder det femte punktet i tiltalebeslutningen fra Statsadvokaten i Nordland. Forholdet vurderes som forsøk på brudd på straffelovens paragraf 271 «å ha øvet vold mot en annen person eller på annen måte krenket ham fysisk».

Storgata 40 er adressen til legevakta i Oslo. Hendelsen er omtalt i Avisa Nordlands omfattende reportasje om «Jenta ingen kan hjelpe» - hvor kvinnen har fått det fiktive navnet «Mia».

En reportasje som startet med et fengslingsmøte i Salten tingrett, hvor den da 21 år gamle kvinnen møtte med bamse og smokk – og så ut og oppførte seg som et barn. Allerede da med mange akuttinnleggelser bak seg.

Da historien kom på trykk, hadde hun sittet 200 dager i varetekt, og gjort en rekke forsøk å ta sitt liv.

Få støttespillere

Følgende avsnitt fra reportasjen beskriver hendelsen som nå er blitt del av tiltalen:

«Advokat Gunhild Vehusheia finner Mia, som har klart å rømme fra leiligheten, og tar henne med seg til overgrepsmottaket på legevakta i Oslo.

- Det skjedde så fort – det var som om et annet menneske overtok kroppen til Mia. Hun skiftet uttrykk i ansiktet og fikk en annen utstråling. Samtidig var det for meg helt tydelig at det ikke var Mia. Når hun så «våkner til», holdt fast av vaktene og forstår hva som har skjedd, så begynner hun å gråte. Da er hun den lille jenta igjen og så lei seg og redd for at nå, Gunhild, nå vil du ikke ha noe mer med meg å gjøre.»

Det ville Vehusheia, som har vært en av Mias svært få nære støttespillere over tid. Tidligere som hennes bistandsadvokat. Siden desember 2018 som forsvarer.

(saken fortsetter under bildet)

Advokat Gunhild Vehusheia.

Advokat Gunhild Vehusheia. Foto:

På eget initiativ

Nå viser det seg likevel at hendelsen har fått konsekvenser for hennes mulighet til å forsvare den unge kvinnen når saken hennes skal for retten, og Mia står tiltalt for i psykotisk tilstand å ha foretatt en rekke ellers straffbare handlinger.

- Jeg ble eitrende forbannet da jeg i posten mottok kopi av bekreftelse på anmeldt forhold. Jeg har aldri anmeldt henne for noe som helst. Oslo legevakt har ikke anmeldt henne. Det har påtalemyndigheten gjort på eget initiativ, sier Vehusheia.

- Jeg tenkte aldri at dette var et forhold som verken kunne eller skulle anmeldes. Det dreide seg om en desperat ung kvinne som var utsatt for seksuelt overgrep og som var veldig redd, fortsetter hun.

Vehusheia poengterer at det forelå en tiltalebeslutning allerede i desember 2018.

- Da var ikke dette punktet med. Påtalemyndigheten har gravd fram et gammelt forhold etter at tiltalebeslutningen var klar, og etter at den sakkyndige rapporten var klar. På dette tidspunkt burde de bare sendt saken til retten, som jeg har bedt om. Men i stedet etterforsker de «nye» forhold, og klarer da å lete fram et gammelt et som de selv anmelder, hevder Vehusheia.

- Helt unødvendig

For advokatens del, medfører status som fornærmet i saken at hun sannsynligvis ikke kan opptre som forsvarer.

- Derfor har jeg sendt brev til retten hvor jeg redegjorde for konflikten, og ba om at dette ene tiltalepunktet ble skilt ut i en egen sak. Det vil ikke statsadvokaten, og jeg har ikke funnet noen hjemmel for å kunne kreve det – ut over fritt forsvarervalg. Dermed må hun sannsynligvis finne seg en ny forsvarer, sier Vehusheia.

Etter hva AN forstår skal Mia ha blitt etterforsket også for en handling overfor sin verge, uten at dette har blitt del av tiltalen. Advokaten er sterkt kritisk til at man har funnet det nødvendig å gjøre henne til fornærmet i saken.

- Jeg opplever dette som helt unødvendig fra påtalemyndighetens side, sier Vehusheia.

Påtalemyndigheten er av en annen oppfatning.

- Det er tatt ut tiltale for overføring til tvungent psykisk helsevern. Et sentralt spørsmål i slike saker, er om det er gjentakelsesfare. Da er man nødt til å gå inn på tidligere forhold, og da er det temmelig åpenbart at samtlige forhold må være med, kommenterer statsadvokat Thor Erik Høiskar.

Åtte punkter

Mia ble første gang varetektsfengslet i oktober 2017, siktet for angrep på to sykepleiere i hennes egen bolig, og for å ha forsøkt å ta med seg kniv inn på et legekontor.

Etter nærmere to år, hvor kvinnen i all hovedsak har vært underlagt kriminalomsorg eller psykiatri, er tiltalebeslutningen datert 26. august 2019 på åtte hovedpunkter:

· Forsøk på grov kroppsskade.

· Flere tilfeller av vold og trusler mot offentlig tjenestemann.

· Flere tilfeller av vold mot helsepersonell.

· For ved skremmende/plagsom opptreden/hensynsløs atferd å ha krenket en annens fred.

· Forsøk på voldsutøvelse mot en annen person.

· Voldsutøvelse mot annen person.

· Flere tilfeller av skadeverk.

· Flere tilfeller av trusler.

Ambulansefly

Av hendelser som er tidfestet etter at Avisa Nordlands reportasje ble publisert i februar, er at Mia skal ha forsøkt å åpne døra i et ambulansefly under transport, og dermed skapt en skremmende situasjon for øvrige personer på flyet.

Hun skal også ha satt fyr på sengetøy og en skjermvegg tilhørende et sykehus, slik at det oppsto røykutvikling.

Ifølge statsadvokaten legges påstand om tvungent psykisk helsevern ned i saker hvor tiltalte ikke er strafferettslig tilregnelig, men hvor påtalemyndigheten mener samfunnet har behov for vern.

Statsadvokat Thor Erik Høiskar.

Statsadvokat Thor Erik Høiskar. Foto:

- Visse vilkår må være tilstede, for eksempel at tiltalte har begått alvorlige voldshandlinger og at det er fare for gjentakelse. Da må man se på det som er gjort før. Derfor må vi ta med også voldshendelser som rammer en person som av en eller annen grunn ikke ønsker å anmelde forholdet, sier Høiskar.

Saken er, så vidt AN er kjent med, ikke berammet for tingretten.

Artikkeltags