Stortinget stemte over åtte forslag, men ingen fikk flertall: - Vi taper voteringen, men vinner saken

Stortinget. Petter Eide (SV) sitter i justiskomiteen på Stortinget.

Stortinget. Petter Eide (SV) sitter i justiskomiteen på Stortinget. Foto:

DEL

«Stortinget ber regjeringen sikre at alvorlig psykisk syke ikke blir plassert på enerom eller sikkerhetscelle på grunn av uro, voldelig utagering, selvskading, selvmordsfare eller selvmordsforsøk mens de er i kriminalomsorgens varetekt».

Det var ett av forslagene Petter Eide (SV) forsøkte å få Stortinget med på tirsdag, da saken om alvorlig psykisk syke innsatte i norske fengsler skulle behandles.

Les også: Mia (23) er psykisk syk. Hjelpen hun får er en fengselscelle.

– Ikke godt nok

– De har nok mye rett i at det opp gjennom årene gjennom skiftene regjeringer har vært for lite fokus på kvalitet i innholdet i soningen, sa saksordfører Frida Melvær (H) da hun innledet.

Hun viste blant annet til umoderne bygninger som en årsak til at tilbudet ikke er godt nok.

– Derfor er jeg glad for at Helsedepartementet og Justisdepartementet har etablert et samarbeid om å styrke behandlingstilbudet, og sikre bedre overganger kriminalomsorg og helse, sa Melvær, og la til at både Jeløya- og Granavolden-erklæringen legger vekt på redusere isolasjon.

– Tiden er overmoden. Temaet har vært satt på dagsorden flere ganger det siste året, sa Maria Aasen-Svendsrud (Ap).

Hun gjorde det samtidig klart at Arbeiderpartiet mener at alvorlig psykisk syke skal sikres forsvarlig helsehjelp gjennom spesialisthelsetjenesten, og at situasjonen nå er uholdbar.

– Det må bli slutt på at alvorlig syke isoleres i kriminalomsorgen. Folk blir ikke friske av å isoleres, fastslo Aasen-Svendsrud.

For enkelt å flytte

– Dette er et tema vi har vært kjent med. De som er i fengsel som har psykiske lidelser eller sammensatte lidelser, har rett på de samme helsetjenestene som alle andre, sa Solveig Horne (Frp).

Men slo samtidig fast at det ville være for enkelt å si at det bare er å flytte disse menneskene over i psykiatrien.

– Det er viktig å ha de rammene som ansatte i kriminalomsorgen kan gi. Dette er ei gruppe som har falt mellom to stoler. Men den problemstillingen gjelder også andre deler av det offentlige. Som barnevern og psykisk helse. Noe av det viktigste, er å få til et godt samarbeid, sa Horne.

– Det er viktig for samfunnssikkerheten at de som har sonet sin straff, settes i stand til å leve lovlydige liv. Da er ikke innholdet i soningen uvesentlig. Isolasjonsbruk har fått sterk kritikk fra Sivilombudsmannen og FN, sa Geir Inge Lien (Sp).

Han la til at Senterpartiet langt på vei deler problembeskrivelsen, og i stor grad støtter intensjonen til SV. Men at man også har framsatt egne forslag.

– Det haster med å få framlagt en handlingsplan som kan sikre ei reell økonomisk opptrapping i årene som kommer, sa Lien.

– Følsomt tema

– Jeg er glad for at vi har fått anledning til å ha denne diskusjonen. Dette er en av samfunnets mest utstøtte og sårbare grupper. Det kan sies så enkelt at fengslene skal slippe å ta ansvar for dem som er psykisk syke. Vi kommer til å tape denne voteringen, men jeg mener fortsatt at vi vinner saken, fordi vi gir denne gruppen den oppmerksomheten de trenger, sa Petter Eide fra talerstolen.

Han omtalte stortingsvedtaket som ville bli gjort som et norgesmesterskap i ansvarsfraskrivelse.

– Denne saken omhandler et av de aller mest følsomme og komplekse tema vi har i samfunnet. Oppfølging av straffedømte med alvorlig psykiske lidelser krever det ytterste av vårt menneskesyn. Alvorlig psykisk syke har rett til en adekvat behandling selv om en har begått kriminelle, ja grufulle handlinger, sa Geir Sigbjørn Toskedal (KrF).

– Vi må greie å balansere straffedømtes helse og tilstand opp mot samfunnets behov for vern og beskyttelse på en optimal måte. Rapporter tyder på at situasjonen krever ekstra innsats, samt politisk årvåkenhet og ansvar, fortsatte han.

– Skal hjelpes i fengsel

Så redegjorde justisminister Tor Mikkel Wara (Frp). Han gjorde det klart at plikten til å beskytte ansatte og innsatte noen ganger krever at isolasjon som virkemiddel tas i bruk. Men at det arbeides for å unngå unødig isolasjon, øke aktivitetstilbudet til isolerte, og holde isolasjonsnivået på et minimum.

Og han gjorde det klart at regjeringen tar problemstillingen på alvor, og kommuniserer dette til helsevesen og kriminalomsorg gjennom styringsdialog og oppdragsbrev. Før han ble utfordret på hva han vil gjøre konkret for de psykisk sykeste i fengslene på kort sikt:

– De bør etter mitt syn ut i morra, slo Petter Eide fast.

Det ville ikke statsråden være med på.

– Psykisk syke i fengslene vil for noen bli behandlet i fengslene. For noen vil det være nødvendig å ta dem ut og gi behandling i helsevesenet. Det normale er å motta helsehjelp i fengselet. Til grunn ligger en prosess med en domstol som har avsagt en dom, og den dommen er fengsel. Så er det selvfølgelig sånn at man kan ta mennesker ut og legge dem inn i helsevesenet, dersom det konkret er nødvendig. Men det skal ikke være noen generelle fullmakter til det.

Koordineringsproblem

– Så skal jeg være med på en bekymring, som jeg tror er viktig. Nettopp fordi vi har et helsevesen og en kriminalomsorg, så utelukker jeg ikke at noen at de faller mellom to stoler, og at vi har et koordineringsproblem her om hvem som har ansvaret for en gruppe som både skal ha hjelp fra fengselet, og fra helsevesenet, la Wara til.

Merkelig opplevelse. Besøker fengsel, lytter til ansattes egen arbeidshverdag, så stemmer ikke dette med virkeligheten.

Per Martin Sandtrøen (Sp) trakk fram avbyråkratiserings og effektiviseringsreformen, og hevdet denne har bidratt til å bygge ned kriminalomsorgen.

– De innsatte har samme rett til psykisk helsehjelp som resten av befolkningen, men likevel oppleves det som vanskeligere å få tilgang til psykiatrisk helsehjelp. Mange blir i stedet møtt med innlåsing og isolasjon, noe som kan føre til langvarige skader. Kriminalomsorgen skal hjelpe innsatte til et bedre liv, uten kriminalitet etter soning. Med økt bruk av isolasjon og tvang overfor alvorlig psykisk syke innsatte, risikerer vi at deres tilstand blir forverret. Ikke bra for de innsatte, og ikke bra for samfunnet, oppsummerte han.

– Merkelig opplevelse

– Det er en merkelig opplevelse å lytte til representanten fra regjeringspartiene. Det kan nemlig høres ut som vi er helt enig, men når jeg besøker fengsler og lytter til de ansattes mening om egen arbeidshverdag, så stemmer ikke dette helt. Når Høyre snakker om innhold og gode programmer for livsmestring, så forteller de ansatte at de verken har folk eller midler til å gjennomføre disse programmene, sa Aasen-Svendsrud (Ap).

Før Eide (SV) igjen manet Stortinget til strakstiltak.

– Når vi ser menneskerettighetsbrudd, så har vi plikt til å handle nå.

Kjersti Toppe (Sp) ga uttrykk for at hun gjerne skulle sett flere av sine kolleger fra helsekomiteen i diskusjonen, og viste til kapasitetsproblemer i allmennpsykiatrien, som går ut over tilbudet i kriminalomsorgen og sikkerhetspsykiatrien.

– Jeg har ingen tro på at en har forstått alvoret i det som blir tatt opp her, sa Toppe, adressert mot helseminister Bent Høie (H).

Frida Melvær (H) avrundet med å påpeke at problemstillingen ikke er ny, og begrenset til denne regjeringen. Hun ga uttrykk for undring over Senterpartiets kritikk av avbyråkratiseringsreformen, ettersom de selv vil redusere byråkrati – og hevdet dessuten at aktiviteten i fengslene har gått opp under nåværende regjering, noe Aasen-Svendsrud protesterte på.

Stortinget voterte så over åtte ulike forslag om alvorlig psykisk syke i norske fengsler, fra flere ulike partier og partikonstellasjoner. Ingen fikk flertall, og intet vedtak ble gjort.

Dette er Mia-saken

* Den nå 24 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første gang i oktober 2017, siktet for angrep med kniv på to sykepleiere.

* Foruten mer enn 200 dager i fengsel, har hun tilbrakt 182 dager i privat helseinstitusjon, og drøyt 100 dager på psykiatriens sikkerhetsposter.

* En siktelse på to forhold er på denne tiden blitt til en seks punkter lang tiltale.

* Fengslene har registrert 41 forsøk på selvskading og selvmord. Sikkerhetscelle og belteseng er gjentatte ganger blitt brukt.

AN publiserte historien om "Mia" 23. februar.

Artikkeltags