Vil ha eget fengsel for «gråsoneinnsatte»

– Det er både fortvilende og frustrerende å måtte låse inne personer som ikke burde vært der, sier kollega Asle Aase.

DEL

Problemstillingen for syk for fengsel men for frisk for psykiatri, er ikke ukjent blant medlemmene til Knut Are Svenkerud og Asle Aase.

– Vi ser også dette på volds- og trusselstatistikken fra fengslene, sier Aase.

Han leder Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund, som organiserer cirka 3500 medlemmer. Svenkerud representerer cirka 1700 medlemmer i Kriminalomsorgens Yrkesforbund.

Varslet i lang tid

– Vårt ønske er ikke å stigmatisere, men det er en gruppe innsatte som kan kalles gråsoneinnsatte. Innsatte som etter psykiatriens definisjon ikke er syke nok til å være i behandlingsinstitusjon, men etter kriminalomsorgens definisjon er for syke til å være i fengsel. De faller mellom to stoler, sier Svenkerud.

Fengslene har ikke ressurser til å gi disse menneskene adekvat behandling. Derfor kan konflikter oppstå, og den «behandlingen» kriminalomsorgen kan tilby er gjerne sikkerhetscelle og isolat.

– Fengsel er ikke en behandlingsinstitusjon. Det er en institusjon for gjennomføring av straff. Dette er ikke noe forsøk på ansvarsfraskrivelse fra vår side, men vi har i lang tid varslet om at vi sliter med en gruppe innsatte som i noen tilfeller bare blir dårligere og dårligere, som kriminalomsorgen ikke har et godt nok tilbud til – og som etter vår oppfatning i større grad burde vært ivaretatt av helse, sier Svenkerud.

– Fortvilende og frustrerende

– Vi ser på de hendelsene vi har, at det er en del innsatte som utagerer og er ustabile på grunn av psykiske lidelser. Det er både fortvilende og frustrerende å måtte låse inne personer som ikke burde vært der, sier Aase.

De som jobber ute i fengslene vil gjerne gjøre mer for denne gruppen, men er ikke behandlere, poengterer forbundslederen. Og sikkerhetshensyn må tas.

Noen tiltak er underveis, men Aase lar seg ikke blende av at statsrådene Tor Mikkel Wara (Frp) og Bent Høie (H) har kommet opp med noen titalls millioner for å etablere en ressursavdeling ved Ila fengsel for de aller sykeste. Han viser til at regjeringen samtidig har kuttet i kriminalomsorgens budsjetter med nær 100 millioner kroner.

– Dessuten er det behov for enda flere sånne avdelinger, poengterer forbundslederen.

Vil gå enda lenger

Kollega Svenkerud tar til orde for å gå enda lenger:

– Vi ønsker et helt eget fengsel for gråsoneinnsatte. Eller minimum én avdeling på 50 plasser med økt bemanning og spesialisthelsetjenesten til stede. Med helsefaglig og kriminalomsorgsfaglig kompetanse kraftsamlet på ett sted, sier han.

– Vi tror også en slik organisering kunne ha avhjulpet noe av trykket på psykiatrien. Og ivaretatt menneskeverdet til den enkelte. Men det aller viktigste, fra vårt ståsted; hindret skader på personell samt vold og trusselhendelser.

Første gang det var snakk om gråsonefengsel var på begynnelsen av 90-tallet, ifølge Svenkerud. Da i tilknytning til det psykiatriske sykehuset på Brøset i Trondheim. Man var kommet så langt at det var avsatt tomt, men en kartlegging blant innsatte viste at det den gang var kun et fåtall som ville kvalifisere for overføring til et slikt fengsel.

Godt anvendte penger

Snart 30 år senere har mye skjedd med innsattpopulasjonen i norske fengsler, fastslår Svenkerud:

– Jeg tror ikke det hadde blitt noe problem å finne innsatte som hadde kvalifisert til et eget fengsel med hundre soningsplasser. I hvert fall ikke en egen avdeling med halvparten så mange plasser. Det ville vært et godt bidrag. En ressursavdeling med kompetent personell og kort vei til fagmiljø innen helse og psykiatri.

I et samfunnsperspektiv vil finansiering av slike tiltak være godt anvendte penger, mener forbundslederen.

– Vi skal sørge for straff, men samtidig at enkeltindivid blir ivaretatt ut fra et humanistisk menneskesyn og menneskeverd. Kriminalomsorgens målsetting er at innsatte skal komme ut en gang, uten å utgjøre noen risiko for samfunnet.

Dette er Mia-saken

* Den nå 24 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første gang i oktober 2017, siktet for angrep med kniv på to sykepleiere.

* Foruten mer enn 200 dager i fengsel, har hun tilbrakt 182 dager i privat helseinstitusjon, og drøyt 100 dager på psykiatriens sikkerhetsposter.

* En siktelse på to forhold er på denne tiden blitt til en seks punkter lang tiltale.

* Fengslene har registrert 41 forsøk på selvskading og selvmord. Sikkerhetscelle og belteseng er gjentatte ganger blitt brukt.

AN publiserte historien om "Mia" 23. februar.

Artikkeltags