Sjokktall om psykisk syke i norske fengsler: Én av fire er for krevende

Fengselsleder Marte Helness i Bodø fengsel.

Fengselsleder Marte Helness i Bodø fengsel. Foto:

848 innsatte i norske fengsler har psykiske lidelser som enhetene selv ikke klarer å håndtere.

DEL

– Vi har til enhver tid et varierende antall innsatte som trenger mer hjelp i form av oppfølging og tilrettelegging enn det er mulig å få til i fengsel. Vi har også innsatte som vi definerer som alvorlig sinnslidende, sier fengselsleder Marte Helness i Bodø fengsel.

Virkelighetsbeskrivelsen hennes, er langt fra unik.

Ba om kartlegging

Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) ba høsten 2018 fengslene kartlegge hvor mange innsatte som ut fra sin psykiske tilstand oppleves å ha særlige behov – ut over hva som med rimelighet kan forventes håndtert av enhetene, og som ikke kan imøtekommes med ordinære tiltak. Fengslene ble ikke bedt om å innhente medisinske diagnoser eller vurderinger, men om å gi sin vurdering av situasjonen. Resultatet er oppsiktsvekkende:

«Totalt 848 innsatte ble av fengslene vurdert å ha behov for oppfølging og behandling av psykiske lidelser som ikke blir ivaretatt av spesialisthelsetjenesten, og som ikke fengselsansatte har kompetanse til å håndtere», het det i brevet som ble sendt til Justis- og beredskapsdepartementet i etterkant.

Tallet utgjør om lag en fjerdedel av alle innsatte i norske fengsler.

Høyt antall

Etter at brevet var sendt, har KDI gitt utfyllende informasjon til departementet, opplyser avdelingsdirektør Heidi Bottolfs.

– Det er helsemyndighetene som har ansvaret for behandling og utredning av innsatte. Hvorvidt den enkelte får behandling eller utredes er taushetsbelagte opplysninger som kriminalomsorgen ikke kjenner. Det kriminalomsorgen kan si noe om, er at disse 848 innsatte har en utagerende atferd som kan være utløst av helsesituasjonen, forklarer hun.

Har ikke avtaler

Kartleggingen avdekket også at om lag halvparten av norske fengsler ikke hadde etablert avtale med spesialisthelsetjenesten om psykisk helsehjelp.

Slike avtaler hører inn under ansvarsområdet til kommunen hvor det enkelte fengsel ligger, ifølge KDI.

– Det er stor variasjon i hvor godt utbygget tilbudet fra spesialisthelsetjenesten er i fengslene. Hovedtendensen er dessverre at tilbudet ikke er godt nok. Noen steder er tjenesten basert på at innsatte må framstilles til behandling (utenfor fengselet, vår anm.), og på grunn av ressursknapphet i kriminalomsorgen, kan det føre til at timer blir avlyst, kommenterer avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

Torunn Janbu er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Torunn Janbu er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Foto:

Hun beskriver manglende tilgjengelighet på spesialisthelsetjenester i fengslene som en stor utfordring, blant annet fordi det er risiko for at pasienter som er under behandling kan få avbrudd i oppfølgingen når de kommer inn til soning.

– Vi gjør alt vi kan for å sikre et godt samarbeid med helsemyndighetene, og ønsker et tettere samarbeid velkommen både på individuelt nivå og systemnivå, sier Bottolfs.

Har krav på helsehjelp

– Alle mennesker har krav på spesialisthelsetjenester som er nødvendige. Dette gjelder også innsatte. Mennesker som oppfyller vilkårene for spesialisthelsetjeneste skal ikke være avhengig av at det er inngått noen avtale mellom et fengsel og spesialisthelsetjenesten, fastslår kontorsjef Helga Fastrup Ervik hos Sivilombudsmannen – på generelt grunnlag.

Kontorsjef hos Sivilombudsmannen, Helga Fastrup Ervik.

Kontorsjef hos Sivilombudsmannen, Helga Fastrup Ervik. Foto:

Hun var ikke kjent med KDIs kartlegging før ANs henvendelse.

– Hvis dette stemmer, gjenspeiler det også mange av funnene vi har hatt under besøk til 21 fengsler med høyt sikkerhetsnivå siden 2014. I flere fengsler har vi observert svært bekymringsfulle forhold for enkelte innsatte, sier Ervik.

Også kriminalomsorgen gir uttrykk for bekymring. Direktoratet har notert økt bruk av isolasjon i norske fengsler, og mener det er grunn til å tro at det høye antallet innsatte i denne gruppen er en vesentlig faktor.

Isolert fra andre innsatte

– Innsatte blir ikke isolert fordi de er psykisk syke. De blir isolert på grunn av sin atferd, på grunn av bygnings- og bemanningsmessige forhold, eller på ordre fra domstol, sier Bottolfs.

– Men vi vet at blant dem som er isolerte, er det en høy andel som er psykisk syke. KDI ser svært alvorlig på situasjonen, og jobber sammen med helsemyndighetene med en tiltaksplan for psykisk syke generelt, og isolerte spesielt, fortsetter hun.

Utgangspunktet etter norsk rett, er at innsatte så langt det er praktisk mulig skal ha adgang til fellesskap med andre innsatte under arbeid, opplæring eller andre tiltak – samt i fritiden. Flere fengsler viser imidlertid til at forhold ved innsatte selv, herunder sammensatte utfordringer og psykisk sykdom, gjør at de ikke fungerer i en ordinær fellesskapsavdeling.

Artikkeltags