Opp mot 103 innsatte vurderes for syke for fengsel: – Dette er noe vi sliter med

AN har bedt ledere ved samtlige av landets høysikkerhetsfengsler anslå, og fått til svar at et sted mellom 64 og 103 innsatte framstår for syke for fengsel.

DEL





Det eksakte spørsmålet vi stilte var:

Hvis du/dere skal anslå. Hvor mange hadde dere i fengsel på en «normaldag» i fjor, som dere anser for syk til å være fengslet, men som blir regnet for frisk for psykiatrien?

– Nå har vi sju stykker av totalt 200 innsatte. Som hadde vært i psykiatrien om de ikke var i fengsel, sier Ole Jonny Rydland, som leder Romerike fengsel (Ullersmo).

Høy andel

– Jeg vil anslå 10–15 stykker til enhver tid. Altså sju til ti prosent av de innsatte, som vi mener burde vært plassert et annet sted, sier fengselsleder Egil Gabrielsen i Trondheim.

– På en vanlig dag, har vi mellom tre og fem som vi godt kunne sett for oss burde vært et annet sted, sier assisterende fengselsleder Leif Guttormsen i Kristiansand.

– Det er en høy andel for et fengsel med kapasitet på 44 plasser?

– Det er mye. Dette er noe vi sliter med, sier Guttormsen.

For Stavanger fengsel, som har drøyt 70 plasser, lyder anslaget på ti personer.

– Vi har veldig mange innsatte med sammensatte problemstillinger, forklarer fengselsleder Tanja Rosså Ødegård.

– Vi har noen til enhver tid. Om det er én, to tre eller fem, varierer gjennom året, sier Marte Helness i Bodø fengsel.

I Tromsø er anslaget én til to.

Helsefaglig oppgave

25 av de 28 norske fengslene som har høysikkerhetsavdeling, har oppgitt tall i ANs undersøkelse.

Mange har påpekt at diagnostisering er en helsefaglig oppgave, og at det som oppgis, er subjektive anslag. Noen svært få har av denne årsak ikke vært villige til å oppgi tall.

– Kriminalomsorgen må stole på at helsetjenesten gjør vurderinger av innsattes helsesituasjon. Vi må legge til grunn at dersom helsepersonell vurderer at en innsatt er så syk at han eller hun kvalifiserer for innleggelse i psykiatrisk sykehus, så blir innleggelse besluttet, skriver fengselsleder Kari-Anne Aasen Aasterud ved Ringerike fengsel i en e-post til AN.

Likevel opplever man ved Ringerike fengsel å ha en gruppe av fem til sju innsatte til enhver tid, som har behov for særlig oppfølging med tanke på psykisk helse og atferdsproblematikk.

Framstår som «sykt»

– Denne gruppen er ikke nødvendigvis for syk til å være i fengsel, men fordi de representerer særlige utfordringer har fengselet ikke tilstrekkelig ressurser og i noen tilfeller kompetanse til å ivareta dem på en god måte. Det betyr ofte at de blir utelukket fra fellesskapet og som en følge av det reduseres omfanget av aktivitet og stimuli for den innsatte, forklarer hun.

Atferden kan være så problematisk og avvikende, at det for tjenestemenn uten medisinsk kompetanse framstår som «sykt». Noen av disse innsatte har personlighetsforstyrrelser, noen har fått diagnoser innenfor kategorien psykiske lidelser, men de er ikke av en slik karakter at de kvalifiserer for innleggelse eller at den innsatte vil profittere på behandling i psykiatrisk sykehus, ifølge Aasterud.

Dette er Mia-saken

* Den nå 24 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første gang i oktober 2017, siktet for angrep med kniv på to sykepleiere.

* Foruten mer enn 200 dager i fengsel, har hun tilbrakt 182 dager i privat helseinstitusjon, og drøyt 100 dager på psykiatriens sikkerhetsposter.

* En siktelse på to forhold er på denne tiden blitt til en seks punkter lang tiltale.

* Fengslene har registrert 41 forsøk på selvskading og selvmord. Sikkerhetscelle og belteseng er gjentatte ganger blitt brukt.

AN publiserte historien om "Mia" 23. februar.

Definisjonsspørsmål

– Vi vurderer at mange innsatte har en problematikk og problematferd som gjør at vi mener de har stort behov for oppfølging. Det er vanskelig å fastslå at disse er for syk til å være i fengsel, men det er på det rene at de ikke greier å forholde seg til en vanlig fengselshverdag, skriver leder Harald Åsaune i Bergen fengsel til AN.

Her hadde man henholdsvis 27 og 26 sykehusinnleggelser på grunn av psykisk helse de to foregående årene. De fleste kortvarige. På en konkret dag høsten 2018, gjorde fengselet en undersøkelse hvor de fastslo at 71 innsatte, etter deres vurdering, hadde psykiske problemer og behov for oppfølging.

– Jeg vil anslå at 5 til 15 av disse har så alvorlige helseproblemer at de bør gis behandling i sykehus. Ved målrettede tiltak i fengselet av kompetente ansatte vil mange av disse kunne følges opp inne i fengselet, skriver Åsaune.

Fagteam i fengselet

Tolkningen varierer noe, men nær samtlige ledere AN har vært i kontakt med, bekrefter at problemstillingen er aktuell. Noen av de minste fengslene opplyser at innsatte i denne kategorien gjerne overføres til større enheter, med bedre forutsetninger for å håndtere dem.

For eksempel til Oslo fengsel, som har psykiatrisk fagteam i fengselet, som del av Oslo universitetssykehus. En form for poliklinikk, som er finansiert utenfra.

– Vi har mellom 50 og 70 innsatte til enhver tid som har diagnoser og psykiske lidelser som følges opp av helsepersonell. Av disse har vi fire-fem stykker som etter min mening ikke burde vært her overhodet. Denne gruppen flyttes gjerne fram og tilbake mellom fengsel og psykiatri, og kan være innlagt i de dårligste periodene. Så kommer de tilbake igjen etter for eksempel tre uker, sier fengselsleder Øyvind Alnæs.

– Tærer på folk

Psykiatri-utfordringene er veldig ressurskrevende, sier Egil Gabrielsen i Trondheim.

– Vi opererer innenfor trange rammer for tida, men må kompensere med ekstra folk og tilsyn for dem som er syk. Det er det rent praktiske. I tillegg tærer det på folk som er på jobb i avdeling, og som ikke er utdannet helsepersonell. Dette er ei utfordring på mange områder.

– Dette er vel folk som har gjort noe galt? Hvor skulle de ellers ha vært?

– Jeg mener de burde vært tatt hånd om av helsevesenet, under sikre forhold i psykiatrien. Det er en grunn til at de sitter i fengsel. Samfunnet må vernes. Men da må helsevesenet tilføres ressurser for å ta hånd om dem. I fengsel har vi lite behandling å tilby disse, sier han.

– Utfordringen er at de er underlagt straffelovgivningen når de burde vært underlagt helselovgivningen. Syke mennesker skal ikke være i fengsel. De skal helse ta seg av, sier Ole Jonny Rydland ved Romerike fengsel.

Får bygge forsterket avdeling

Fengselsleder Gøran Nilsson anslår et gjennomsnitt på sju-åtte innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, som oppleves for syke for fengsel, men som det ikke fins noe tilbud til i psykiatrien.

En gruppe som inntil for få år siden har sittet isolert på sine celler, 23 timer i døgnet, i kjelleren på avdeling G. Noen av de sykeste og farligste i norsk kriminalomsorg. Som var tema for den rystende dokumentaren «Fengslet og forlatt» fra 2018, sendt av NRK.

– I 2014 fikk vi fra politisk hold hjelp til å få på plass et ressursteam for å få aktivisert disse, i den grad det lar seg gjøre. Målet er å bedre hverdagen for denne gruppa, og unngå at de bare blir låst inn, sier Nilsson.

Nå har justis- og helsemyndighetene lovet ytterligere tiltak for de dårligst fungerende på Ila. 18,3 millioner kroner er satt av til byggearbeidet i årets statsbudsjett, og fra den står ferdig i 2020 er det er gitt tilsagn om 20 millioner kroner årlig i driftsmidler.

– Resultatet skal bli en forsterket fellesskapsavdeling med inntil seks nasjonale plasser som gjør oss i stand til å gi bedre omsorg til den gruppa det her er snakk om. Som ikke kommer inn i psykiatrisk sykehus, men som vi oppfatter som ganske syke, sier Nilsson.

Han understreker at Ila har et godt samarbeid med psykiatrien. Og at det hender at innsatte overføres til Dikemark sykehus. Også på varig basis. Men for enkelte finnes det ikke noe alternativ til fengsel.

– Den nye avdelingen skal ikke være noen sykehusavdeling i fengselet, men en fengselsavdeling forsterket for at disse skal kunne få mer aktivitet enn hva som ellers ville vært mulig, sier fengselslederen.


Artikkeltags