I verste fall kan Mia allerede ha sonet for lenge: - Kan føre til grunnlovsbrudd

Jon Petter Rui er professor ved Universitetet i Tromsø. Han er klar på at oversoning vil være et brudd på både grunnloven og Den europeiske menneskerettighets-konvensjonen. Foto: Hallgeir Vågenes/ VG/NTB Scanpix

Jon Petter Rui er professor ved Universitetet i Tromsø. Han er klar på at oversoning vil være et brudd på både grunnloven og Den europeiske menneskerettighets-konvensjonen. Foto: Hallgeir Vågenes/ VG/NTB Scanpix

Av

Mia er tiltalt for flere alvorlige forhold. Men skulle hun bli dømt til vanlig fengselsstraff, vil hun slippe ut igjen nærmest umiddelbart. I verste fall har hun sonet for lenge.

DEL

– Man vil kunne si at oversoning lett medfører at vi får med et grunnlovsbrudd å gjøre.

Det sier Jon Petter Rui, jusprofessor ved Universitetet i Tromsø. Oversoning vil si at man sitter lengre i fengsel enn hva man skal.

Det kan bli tilfelle for Mia som Avisa Nordland har fulgt tett det siste året.

Har lest reportasjen om Mia? Du finner den her

Til nå har hun rundt 500 dager i varetekt. Skulle hun bli dømt, har lagmannsretten i en fengslingskjennelse slått fast at hun kan se for seg en straff på mellom ett år og seks månder til to år.

Mulig sak i mai

Hvis straffesaken gjennomføres i mai i år som planlagt. Vil hun allerede ha sonet over ett år og seks månder.

I tillegg er lovverket klar på at det skal gis ytterligere fradrag for frihetsberøvelse i fullstendig isolasjon.

Dermed kan man fort komme i en situasjon hvor hun har sonet lengre enn hva hun dømmes til.

Brudd på EMK

– Oversoning skal ikke finne sted i Norge. Såpass klar må vi kunne være. Det er uforholdsmessig og representerer både et brudd på straffeprosessloven og Grunnloven. I tillegg vil det være et problem i relasjon til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), sier han.

Både Grunnloven og EMK er klar på at en hver frihetsberøvelse må være forholdsmessig.

– Hvis man sitter i varetekt lenger en straffen man ville ha fått varer, så er ikke det et legitimt formål for fengsling. Derfor skal domstolen passe godt på, sier Rui videre. Han får støtte av sorenskriver Ingrid Johanne Lillevik ved Salten tingrett. Begge kommenterer saken på generelt grunnlag.

Vurdering

Når politiet framstiller en person for varetektsfengsling hos tingretten, skal dommeren alltid vurdere om fengslingen representerer et uforholdsmessig inngrep overfor siktede, og om andre tiltak enn fengsling kan brukes.

– Uforholdsmessig inngrep betyr at dommeren ved helhetsvurderingen skal vurdere hvorvidt fengslingen er unødig byrdefull – sett hen til for eksempel alvorligheten av det straffbare forhold, faren for oversoning og siktedes situasjon, forklarer sorenskriveren.

Når domstolen tar stilling til spørsmålet om oversoning skal det legges til grunn det faktum domstolen anser som mest sannsynlig.

– Det medfører at man ikke skal legge til grunn påtalemyndighetens påstand uten at domstolen selv vurderer faren for oversoning. Da må domstolen ta stilling til om det er sannsynlighetsovervekt for at oversoning kan skje, sier Rui.

Psykisk helsevern

I denne aktuelle saken kan det være to andre alternative utfall. Enten at Mia dømmes til forvaring, eller at hun dømmes til tvunget psykisk helsevern.

Rui på sin side gir uttrykk for at det er vanskelig for domstolen å vurdere spørsmålet om utilregneligjet eller faren for at vedkommende skal dømmes til forvaring i avgjørelser om varetektsfengsling.

– Dette er komplekse og konkrete vurderinger som må gjøres. Reglene for domstolbehandling og varetektsfengsling er konstruert slik at det på dette stadiet er vanskelig å gjøre disse vurderingene.

Utilregnelig

Det er straffeprosesslovens bestemmelser som regulerer varetekt. I tillegg kommer Grunnloven og EMK som angir yttergrensene.

– For å varetektsfengsles kreves det at vedkommende er straffskyldig. Det vil si at man ikke kan varetektsfengsle utilregnelige personer. Det åpner ikke loven for. I slike tilfeller vil det da være spesielt hvis påtalemyndigheten argumenterer med at vedkommende sannsynligvis er utilregnelig. Spesielt knyttet opp mot en forholdsmessighetsvurdering vil en slik argumentasjon være vanskelig.

Dette sier loven

Hvem er det egentlig som kan varetektsfengsles?

For det første må det være skjellig grunn til å mistenke at personen har gjort en straffbar handling som vil føre til en lengre straff enn seks måneder. Så er det tre praktisk viktige fengslingsgrunner: Unndragelsesfare, bevisforspillelsefare og gjentakelsesfare.

– Når det gjelder gjentakelsesfare sier loven at man kan varetektsfengsle hvis det ansees nødvendig for å hindre en ny gjennomføring av en straffbar handling. Dette er en fengslingsgrunn som er brukt en del. Men det kan hevdes at man skal utvise tilbakeholdenhet ved bruk av en slik grunn. Det å fengsle noen før det foreligger en dom ut fra en risiko at man begår ny kriminalitet, er utenfor det egentlige kjerneformålet til varetektsfengsling. Men her har Stortinget gikk muligheten gjennom lovverket til en såkalt preventiv frihetsberøvelse. I vurderingen av dette stilles det særlig krav til å vurdere forholdsmessigheten, sier Jon Petter Rui.

– Når det gjelder faren for bevisforspillelse er vi i kjernen av det legitime formålet for bruk av varetekt. Nemlig det å hindre at en siktet kan ødelegge bevis og påvirke vitner. Også unndragelsesfare, at en siktet kan stikke av og på den måten unndra seg straff er legitimt.

Så hva skjer hvis man blir sittende for lenge i varetekt, eller frikjent etter en hovedforhandling?

– Har man sittet for lenge i fengsel har man etter omstendighetene krav på erstatning, sier han.

Helseministeren om Mia-saken: - Virker klart at Mia ikke har fått god nok hjelp

Dette er Mia-saken

* Den nå 24 år gamle kvinnen ble varetektsfengslet første gang i oktober 2017, siktet for angrep med kniv på to sykepleiere.

* Foruten mer enn 200 dager i fengsel, har hun tilbrakt 182 dager i privat helseinstitusjon, og drøyt 100 dager på psykiatriens sikkerhetsposter.

* En siktelse på to forhold er på denne tiden blitt til en seks punkter lang tiltale.

* Fengslene har registrert 41 forsøk på selvskading og selvmord. Sikkerhetscelle og belteseng er gjentatte ganger blitt brukt.

AN publiserte historien om "Mia" 23. februar.

Artikkeltags