Hvordan skal folkekirken organiseres? Og hvem skal bestemme?

Hovedutvalget for ny kirkelig organisering har nylig levert sin rapport til Kirkerådet. Utvalget foreslår at det opprettes et folkevalgt organ, et prostifellesråd, der medlemmene velges indirekte fra menighetsrådene. Prostifellesrådet skal fungere som arbeidsgiver for alle som arbeider lokalt i kirken. Dermed mister biskopene arbeidsgiveransvaret for prestene. Det skulle ikke by på så mange problemer, selv om de fleste prester ikke ønsker en ny arbeidsgiver.

For i dagens organisering er menighetsprestene ansatt nasjonalt, mens andre ansatte, for eksempel kirkemusikere og kirketjenere, er ansatt lokalt. En ordning som gir felles utøvelse av arbeidsgiveransvar, har vært et mål for Kirkemøtet siden 2005.

Kirkemøtet (kirkens storting) skal ta den endelige beslutningen om hvordan kirken skal organiseres.

Jeg er fullstendig klar over at dette er en ikke-sak for de aller fleste kirkemedlemmer. De er opptatt av det nære, menigheten på lokalplanet. For å møte kirkelige ansatte i glede og sorg, dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser betyr noe langt mer enn hva biskoper og kirkemøte måtte mene om kirkens organisering! Det gamle statskirken var på mange måter en kommunekirke. Det må den fortsatt være!

Men problemet er at det kirkelige byråkratiet vokser. Og det vil vokse ytterligere med en kirkeordning med prostifellesråd! Og med et kirkeråd som stadig svulmer ut, 12 bispedømmer og nytt fellesråd på prostiplan med arbeidsgiveransvar stjeler byråkratiet krefter som burde vært benyttet lokalt!

Og nå blir det høringer om en ny kirkeordning. Jeg tror det blir vanskelig å finne fram til en ny og effektiv organisasjonsmodell de fleste kan enes om. For kirkelige instanser er ikke enige om hvordan de framtidige kirken skal være. Kan f.eks. en menighet overleve uten en virksomhetsplan, ledelsens styringsverktøy for å videreutvikle bedriften? Ja, du leste riktig- bedriften. For kirken ligner mer og mer på næringslivet!

Det viktigste for kirken er at den lokale menigheten får gode arbeidsvilkår. Menighetsarbeid i lokalmiljøet er selve bærebjelken Det må tenkes nytt og utradisjonelt om rådenes arbeid, hva det vil si å være kirke lokalt. Menighetsrådene må stå fritt i sitt arbeid. Og de behøver ikke ha lik profil. Hvis ikke menighetene får nok ressurser vil vi på sikt kanskje får en «foreningskirke» for de spesielt interesserte? Men det er vel ikke det de kirkelige toppbyråkratene ønsker seg når de nå skal finne fram til en ny kirkemodell?