Få i Nordland føler flyskam: – En streng pekefinger fungerer sjeldent

Av

Det store flertallet av innbyggerne i Nordland skammer seg ikke over å ta fly, viser en fersk meningsmåling. Helene Wiken (29), Thina Mohus (35) og Grete Hovelsrud (63) er blant dem som kjenner lite på flyskammen, men de forsøker å ta bedre valg av miljøhensyn.

DEL

– Begrepet «flyskam» er noe feil måte å angripe problemet på, en streng pekefinger fungerer sjeldent optimalt. Det er forferdelig hvis man skal føle på skam kun fordi man setter seg på et fly, sier klimaforsker Grete Hovelsrud (63), ved Nordlandsforskning og Cicero Senter for klimaforskning.

I vår og sommer har fenomenet «flyskam» dukket opp også i Norge, etter å ha fått mye oppmerksomhet i Sverige. Begrepet spiller på at en bør skjemmes av fly, for å minske utslipp fra flytrafikken.

En ny meningsmåling i Nordland gjort av InFact AS for Amedia og NRK Nordland viser at det store flertallet i fylket ikke føler flyskam. 1000 innbyggere er spurt. 74,1 prosent svarer nei på spørsmålet om de føler flyskam. 13,5 prosent sier de føler flyskam, mens 12,4 prosent ikke vet hva de mener om saken.

Må tenke økonomi

Hovelsrud får støtte av Helene Wiken (29), som er tar en master i social science ved Nord universitet, og Thina Mohus (35), som er vitenskapelig assistent på samme universitet.

– De fleste tilflyttede unge voksne og studenter som bor i Bodø og i Nordland, reiser kun hjem i høytider og kanskje i sommerferier. Dermed blir det et par turer i året med fly, så flyskammen er ikke nødvendigvis det første man kjenner på personlig når det kommer til å bedre klima, vi kjenner nok mer på «bilskam» enn «flyskam», sier Wiken og Mohus, og legger til:

– Dessuten med en studentøkonomi er det gjerne flybillettene som er rimeligst alternativ. Å reise med tog kan fort bli langt dyrere, og det teller siden folk tenker økonomi fordi de må. Vi tror også at det lett å bli handlingslammet når man tenker over alt man bør og ikke bør gjøre for klima. Vi må heller gi oss et lite klapp på skulderen for det vi faktisk gjør, og at vi forsøker å ta bedre valg for miljøet. Så lenge man forsøker å endre egne valg og holdninger er det et stort steg i rett retning.

Må snu skammen

Hovelsrud har en jobb som gjør at hun må reise en hel del, samtidig som hun opprinnelig er fra Oslo og dermed har familie sørpå.

– Vi er som de fleste andre klar over at verden står overfor enorme klimautfordringer, og deler av det handler om flytrafikken og økt privatkonsum generelt. Skam kan være konstruktivt og destruktivt. For meg er det å begrense antall flyreiser, og sånn sett snu skammen til mer tilfredshet. Så det er ikke synd på meg. Men at vi skal skamme oss til god klimapolitikk har jeg ingen tro på. I Nordlandsforskning har vi som ambisjon å begrense flyreiser, og heller organisere og etterspørre de møter via Skype. Alle monner drar, og økt bevissthet er det viktigste, sier klimaforskeren.

Grønn Campus: Studentleder i Bodø, Andreas Vestvann Johnsen (fra venstre), masterstudent Helene Wiken, vitenskapelig assistent Thina Mohus, klimaforsker Grete Hovelsrud, Ingrid Bay-Larsen og student Vegard Sørensen.

Grønn Campus: Studentleder i Bodø, Andreas Vestvann Johnsen (fra venstre), masterstudent Helene Wiken, vitenskapelig assistent Thina Mohus, klimaforsker Grete Hovelsrud, Ingrid Bay-Larsen og student Vegard Sørensen. Foto:

Grønn Campus

Fra Høsten av skal Grønn Campus-prosjektet til Nordlandsforskning og Nord universitet sparkes i gang. Hovedmålet er å senke klimafotavtrykket ved universitetet over tid, samt etablere samarbeidsrelasjoner for en videre koordinert innsats for grønn omstilling. Klimafotavtrykket til fly er også en del av prosjektet.

– Vi skal få studentene med og skape et engasjement rundt det grønne skiftet. Det er naturlig at en så stor kunnskapsinstitusjon er med på dette og forsøker å ha en grønn profil, sier Ingrid Bay-Larsen i Nordlandsforskning.

Ikke flyskam: Administrerende direktør Ruben Jensen i NESO mener det ikke er alternativer til å fly, og blir irritert av flyskam-begrepet. Jensen leder den største organisasjonen for byggebransjen i Nord-Norge. Foto: Øystein Ingebrigtsen

Ikke flyskam: Administrerende direktør Ruben Jensen i NESO mener det ikke er alternativer til å fly, og blir irritert av flyskam-begrepet. Jensen leder den største organisasjonen for byggebransjen i Nord-Norge. Foto: Øystein Ingebrigtsen

Eneste alternativ

– I Svolvær leder Ruben Jensen NESO fra kontoret på kaikanten i byen. NESO er den største organisasjonen for byggebransjen i Nord-Norge, og har 130 bedrifter i landsdelen som medlemmer.

Jensen avviser at han føler skam over å fly. Tvert imot blir han provosert av fenomenet.

– Jeg blir ilter når jeg hører ordet flyskam i mediene. Det er klart det er forskjeller på hvor en bor hva slags alternativer en har. Hadde jeg bodd i Oslo eller Bergen hadde kanskje saken vært annerledes, men her vi bor blir jeg ilter av det begrepet.

Han peker på mangel på alternativer til å reise med fly fra Lofoten og i Nordland.

– Det er jo kun fly som er alternativet når det gjelder offentlig transport her. Skal vi skjemmes over å skape arbeidsplasser og aktivitet i distriktene? Skal vi skjemmes for å bo og leve her i distriktene? Det høres helt absurd ut for meg.

– Denne debatten kommer opp med tanke på å redusere utslipp av klima og miljøhensyn. Har ikke også innbyggerne i Nordland et ansvar også for det?

– Jo, jeg mener alle i næringslivet og hver enkelt innbygger bør ta ansvar for å redusere klimapåkjenningen. Men slik situasjonen er i dag har vi et altfor dårlig tilbud, skal jeg skjemmes over noe er det dårlig flytilbud og høye priser. Det må myndighetene og Widerøe gjøre noe med.

– Vi har en målsetting om fossilfrie byggeplasser senest i 2025. Det jobbes for å redusere utslippene. Men vi bygger landet, da må vi ut der det skjer.

Ruben Jensen har sammen med næringslivet i Vågan gått i spissen for å få bedre flytilbud fra Svolvær og Lofoten. Han ser gjerne at Lofoten får egen storflyplass.

– NESO kunne aldri fungert i Svolvær dersom vi ikke kunne tatt fly. Uten fly ville det blitt enda mer sentralisering, sier han.

– Skulle jeg kjørt bil på forretningsreise til Alta – Svolvær tur/retur tror jeg fly ville være mer miljøvennlig, legger Jensen til.

Han ønsker gjerne velkommen en storflyplass i Lofoten. Avinor skal konkludere i spørsmålet i løpet av høsten. Da blir det klart om anbefalingen er utbygging på Leknes lufthavn.

– Hva tenker du om Nord-Norge-banen?

– Alle kollektivtilbud vi kan få er bra, det må vi være for. Men det er også snakk om prioritering. Jeg ville helt soleklart ha skikkelige veier før en begynner med en eventuell Nord-Norgebane. Der er det enda mye igjen å gjøre.

– Alle har et ansvar

Administrerende direktør Sigvald Rist i sjømatkonsernet Insula leder totalt 1000 ansatte og flere selskaper fra hovedkontoret på Leknes i Vestvågøy.

Han flyr mye i jobben og denne torsdagen er han i Sverige på et møte. Rist slår fast at alle har et ansvar for å tenke på skadelige utslipp. Men også han er klar på at alternativene er få i nord.

– Dersom vi i Lofoten og Nord-Norge skal leve og drive næring her, da er det ikke alternativer til å bruke fly. Vi kan ikke slutte å fly, da må vi flytte herfra. Det er heller ingen god løsning.

Også Rist er en pådriver for større flyplass i Lofoten, som kan ta ned større fly. Tilhengerne av en utvidelse har løftet fram et bedre tilbud for turister, næringsliv og fastboende.

– Jeg har ikke skiftet mening rundt det. Vi kan ikke løse alle verdens problemer fra vårt ståsted. Det er også mye i vårt levesett og dagligliv som er gunstig for klima og miljø. Sjømat fra Nord-Norge og Nordland er Norges og Europas spiskammers, det er bærekraftig matproduksjon.

– Når regnskapet skal gjøres opp er jeg trygg på at vi bidrar positivt til det totale CO₂#8322;-regnskapet. Bare i Lofoten og Vesterålen produseres det hver dag fem millioner måltider med sjømat, sier Rist videre.

Han peker også på at det må jobbes videre med å utvikle teknologi som minsker utslipp fra flytrafikken. Blant annet ønsker Avinor å satse på elektrifisering av flyparken på sikt.

– Vi må ha fokus på å løse det på den måten. Vi kan ikke slutte å fly.

- Alle har et ansvar: Insula-direktør Sigvald Rist er klar på at fly er nødvendig i Nordland og i Nord-Norge. Rist leder et sjømat-konsern med 1000 ansatte i Norden. Bedriften har hovedkontor på Leknes. Foto: Arkiv

- Alle har et ansvar: Insula-direktør Sigvald Rist er klar på at fly er nødvendig i Nordland og i Nord-Norge. Rist leder et sjømat-konsern med 1000 ansatte i Norden. Bedriften har hovedkontor på Leknes. Foto: Arkiv

MDG i Vågan: – Støtter undersøkelsen

I meningsmålingen er det kun et flertall blant velgerne til MDG som oppgir at de føler flyskam. Her sier 60,7 prosent ja, mens 32 prosent svarer nei. Hos de andre partiene er det et klart flertall av velgerne som ikke føler flyskam.

Miljøpartiet De Grønne er blant dem som har løftet fram nødvendigheten av å fly mindre.

Miljøpartiet De Grønne stiller til valg i Vågan kommune for første gang i høstens kommunevalg. Ordførerkandidat Eva-Mari Rahkola kommenterer målinga slik:

– Det er mye som har blitt skambelagt i sommer. Jeg tror ikke flyskam er så konstruktivt. Man bør heller ta ansvar, enn å føle skam. I Nordland har vi færre alternative reisemåter, sammenlignet med sørpå. Jeg støtter undersøkelsen, sier hun.

Det er flere kvinner enn menn som sier de føler flyskam. Totalt oppgir 17,1 prosent kvinner og 9,9 prosent menn at de føler skam ved å fly. Flere unge voksne enn eldre sier de føler flyskam, men meningsmålingen viser klar overvekt i alle aldersgrupper for «nei»-standpunktet.

Fakta

  • Utfører: InFact AS
  • Populasjon Nordland, innbyggere +18 årstall intervjuer: 1 027 Vekting: Kjønn, alder, partivalg 2017 Feilmargin: Maksimalt +/- 3,0 %-poeng – gjelder totalutvalget
  • Metode: InFact automatiske telefonintervjuer
  • Periode: 15. august 2019

Artikkeltags