- Bare ordet lungemos (høres ut som en sykdom) får det til å gå kaldt nedover ryggen min

Av
DEL
Jeg liker å tenke at jeg hadde en lykkelig barndom. At sola skinte hele sommeren og at jeg hadde godt feste under skiene hele vinteren.

Meninger30 år med nostalgi resulterer nok i en svært selektiv hukommelse. For når jeg tenker tilbake på kostholdet mitt, sånn sent 70-tall og hele 80-tallet, så skjønner jeg ikke hvordan jeg klarte meg – at noen klarte seg.Jeg ble nemlig flasket opp på matretter som i dag i beste fall befinner seg bakerst i kjøledisken og vanlige folks bevissthet.

Lungemos. Øverst på lista over gastronomiske anakronismer står altså denne smørja av malt innmat. Bare ordet lungemos (høres ut som en sykdom) får det til å gå kaldt nedover ryggen min. Men vi spiste det støtt og stadig. Med kokt potet og tyttebærsyltetøy.

Stekt lever. Lever kan sikkert tilberedes slik at det smaker godt og delikat. For meg var lever en kamp mellom mat og jeksler. En kamp jekslene mine gjerne tapte. Kort og godt en orgie av trevler med metallisk kjøttsmak.

Ihjelkokt torsk. Av en eller annen grunn skulle fisk på 80-tallet kokes lengst mulig. Hardkoking fungerer på egg. Ikke på torsk.

Salater med kinakål og Thousand Island. Det fantes sannsynligvis ikke salat på 80-tallet. Bare kål. Og mais. Og agurk.

Blodpølse. En salig blanding av blod, smult, mel, løk og salt. Og rosiner. Servert med sirup og sukker. Miksen er så hinsides at man kan undre om vedkommende som først laget retten var edru. Blodpølse er beviset på at jeg har senskader fra oppveksten, for jeg får av og til en ustoppelig trang til å spise nettopp denne matretten selv i dag.

Helmelk. Herregud, som jeg drakk melk. Til alle måltider. Som tørstedrikk, og som trøstedrikk. Og det gikk i helmelk. To liter om dagen. 3,5 prosent fett. Jeg kunne like gjerne drukket fløte.

I tillegg gikk det i puffet ris, HaPå, Sjokade, orientalsk gryterett, Banos, kavring med kulturmelk og hermetisert rogn. Jepp, du leste riktig, hermetisert torskerogn.

Verden går framover. Sies det. Mine barn kan finne på å etterlyse bakt breiflabb eller økologisk og etisk kylling. Men jeg vet ikke om sola skinner hele sommeren lenger. Og jeg er usikker på om folk har bedre feste på skiene. Sånn generelt. I livet.

Artikkeltags