To ting plager meg. Det ene er gratis buss for russen

Artikkelen er over 4 år gammel
DEL

MeningerI disse tider er det to ting som plager meg som ungdom: Russ og buss.

Selvfølgelig er vi alle vant med russens jævelskap frem til 17. mai, men én ting plager meg som videregående-elev, og det er gratis buss for russen.

Jeg syntes busstilbudet for russen er genialt og veldig hjelpsomt, men jeg kan ikke noe for å føle meg litt sjalu når jeg ser dem gå forbi sjåføren uten å vise busskort.

Jeg får to bussturer gratis hver dag når jeg skal til og fra til skolen, men ikke alle vennene mine er like heldige.

De av dem som faktisk bor på øvre Hunstad eller Støver, er ofte avhengige av buss selv om de bor noenlunde nært skolen.

Om vi i vennegjengen skal spise på restaurant blir utgiftene ofte større enn planlagt; 41 kroner til byen, 100 til 250 kroner på mat per person, for så å returnere tilbake fra byen for 41 kroner.

Det blir til sammen 332 kroner på det verste. Om du som voksen tenker at dette ikke er mye i det hele tatt i forhold til dine egne utgifter, må jeg minne om at mange av oss er fattigluser forkledt som elever.

Nesten alle bruker penger på buss og kantinemat, som jeg har nevnt i en tidligere kommentar. Jeg legger gjerne ut for en blakk venn om jeg har noe til overs, men ytterst få liker å havne i gjeld som kan bli vanskelig å tilbakebetale.

De av oss som faktisk har tid til jobb har som regel ikke tid til jentekvelder.

Mange av oss har rett og slett lite penger til buss og får dette gnidd inn i trynet hver gang en russ hopper på.

Vi som vennegjeng blir ofte demotiverte av å avtale møter nettopp fordi vi er så avhengige av buss. Tre er spredt på Mørkved og Støver mens resten holder til i byen.

En hel mil står mellom vårt kjære vennskap. Og 82 kroner tur retur.

Enda verre er det om vi skal på fest. Det er alkoholutgifter for de som er atten, piratdrosje for å komme seg fra vorspielet til selve festen og sist, men ikke minst; buss.

Spesielt nå i russetiden er det drikke og transport det går i. Bussen er tragisk nok blitt vår beste venn og verste fiende.

Selvfølgelig forstår jeg hvorfor busskostnadene må gå opp ettersom bussen nå går dobbelt så ofte i rushtidene på grunn av den enorme strømmen av elever som bor langt unna skolen, men det er ikke mitt ansvar å bekymre meg for hvordan økonomien styres.

Det er min jobb som ungdom å snakke om våre utfordringer.

Det beste hadde «russepris» for alle elever, men det er ikke er realistisk. Sjåførene skal tross alt ha lønn og noen må betale for det.

Victoria Jonassen, skoleelev.

Skriver om livet sett fra de som er under 18 år.

Artikkeltags