Flere enn Bodø må løfte fastlegene. Alternativet er at selve bærebjelkene i Helse-Norge går med brukket rygg

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Apropos1876 Fastleger i hele landet har svart på en undersøkelse om hvor mye tid de bruker på jobben. Tirsdag i forrige uke la Helsedirektoratet fram resultatene: 25 prosent av legene oppgir at de jobber mer enn 62 timer i uken. Ti prosent jobber mer enn 75 timer i uken.

I snitt jobber fastlegene 55,6 timer i uken, noe som en kraftig økning sammenlignet med tidligere undersøkelser.

Det var Helse- og omsorgsdepartementet som bestilte undersøkelsen i fjor, fordi de ville kartlegge hvordan legene disponerte tiden sin. Bestillingen kom etter år med høye varskurop om en vaklende fastlegeordning. Fastlegene har vært urolige for at dagens ordning skal bryte sammen, i all hovedsak på grunn av at de blir tillagt stadig nye oppgaver, uten at rammebetingelsene har blitt justert. De frykter også at rekrutteringen til yrket vil stoppe opp, noe flere kommuner allerede sliter med.

Bodø kommune har tatt situasjonen på alvor og vedtatt en legeplan, utarbeidet i samarbeid med de tillitsvalgte. I planen ligger en ny kommunal fastlegestilling og 3,2 mill. kroner årlig i perioden 2019–2021 øremerket rekruttering. Det skjedde etter at Bodø by på et tidspunkt i slutten av 2016 befant seg i en situasjon der ingen fastleger hadde ledig plass.

Men en kommunal satsing i en mellomstor by i Nord-Norge er dessverre ikke nok til å løse problemene i fastlegeordningen. Særlig ikke når vi ser hva KS, som er kommunesektorens organisasjon, uttalte da de ble gjort kjent med funnene:

«Rapporten gir oss etter vår vurdering et noe unyansert bilde av legenes faktiske arbeidsbelastning», uttalte områdedirektør for KS Arbeidsliv, Tor Arne Gangsø, til Dagens Medisin.

Uttalelsene provoserer fastlege i Trondheim, Tor Magne Johansen, som svarer ham slik: «Det vitner om manglende forståelse når Tor Arne Gangsø uttaler at KS mener gjennomsnittlig arbeidstid ikke sier så mye om den faktiske arbeidssituasjonen til den enkelte lege»

Det må et statlig fastlegeløft til for å løse situasjonen. For ingen er tjent med å ha en fastlege som har ei liste på 2000 pasienter og jobber 72 timersuker. Ikke pasienten, som setter sin lit til at fastlegen har overskudd nok til å sette rett diagnose eller skrive ut rett medisin. Ikke kommunen, som skal sikre innbyggerne gode kommunale helsetjenester. Og i hvert fall ikke fastlegene selv, som må betjene pasienter som skrei på et samlebånd for å rekke gjennom avtaleboka.

Bent Høie ville ha fakta på bordet og det har han nå fått. Svarene han har fått forplikter til handling. Det holder ikke med forsøksprosjekter, utredninger og tilskuddsordninger, vi trenger en revitalisering av fastlegeordningen. Den vil uten tvil komme med en høy prislapp, men det er en investering AS Norge bare må ta.

Denne uken startet regjeringen den første budsjettkonferansen – hvor Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre skal bli enige om hvordan pengene på statsbudsjettet skal brukes i 2019. Legeforeningen anslår at bare rekrutteringstiltak for å styrke fastlegeordningen vil koste om lag 100 millioner kroner per år.

Men alternativet er at selve bærebjelkene i Helse-Norge går med brukket rygg.

Artikkeltags