Journalist og forfatter Morten Strøksnes har satt sinnene i kok etter at han i et debattinnlegg  mer eller mindre beskyldte Bodøs maktelite for å være korrupt. Han trekker blant annet fram skandalen rundt momsmodellen i Stormen som et eksempel.

Rådmann Rolf Kåre Jensen har avvist påstandene kategorisk , og hevder Strøksnes sine konklusjoner er basert på rykter og oppspinn.

– Kom med beviser, kom med dokumentasjon, så kan vi snakke, uttaler Jensen til AN.

Det er svært alvorlig å beskylde noen for korrupsjon. Selv om man skal ta høyde for spissformuleringer i en debatt, så tyder mye på at Strøksnes har tatt altfor hardt i. Korrupsjon impliserer at bestikkelser, enten i form av penger eller gaver, blir gitt slik at personer eller bedrifter i en maktrolle skal gi motytelser utenfor regelverket. Korrupsjon er svært vanlig i mange land vi nødig vil sammenligne oss med. Det finnes eksempler på en slik ukultur også i Norge, men det er ikke utbredt – og å påstå at Bodø har et slikt rykte er å overdrive stort.

Det er synd at debatten ødelegges av slik retorikk. For Strøksnes har nemlig et poeng. Det er altfor tette bånd mellom enkelte personer i ledende stillinger i Bodø.

La oss bare ta Stormen som det opplagte eksempelet. Byens kulturelle storstue styres av en kameratgjeng. Styreleder Morten Jakhelln er god venn med direktør Rolf-Cato Raade. Den nye salgssjefen, Beate Tverbak, er god venninne med begge. Byggets kunstneriske konsulent Harald Bodøgaard er også inne i denne kretsen. Sammen med flere andre.

Dette er noe alle vet. Og det snakkes om det på byen.

Men det er ikke korrupsjon. Det er heller ikke nødvendigvis en ulempe, selv om organisasjonen fort kan rammes av innavl. Der Strøksnes roper korrupsjon, vil andre hviske nettverksbygging. Der Strøksnes kaster losje og kameraderi inn i debatten, vil atter andre si at det er de beste folkene byen har å by på som blir rekruttert.

At debatten i det hele tatt reises er noe både ledelsen i Stormen og byens politikere må ta inn over seg. Personlig mener jeg at Bodøgaards rolle er den mest problematiske oppi dette. Man kan ikke være rådgiver eller konsulent for en kulturinstitusjon og samtidig være selger av kunst til samme sted. Salget av Håkon Bleken-bildet forrige helg viser dette med all tydelighet.

Men er det korrupsjon? Nei, det er bare dårlig dømmekraft.

Det har bokstavelig talt stormet rundt Stormen. Det kunne ikke overraske noen. Kanskje ligger det en smule misunnelse og jantelov innbakt her, og det er definitivt elementer av personkonflikt.

Men korrupsjon? Neppe.