Rettferdig reiseoppgjør 2.0

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

AproposTorsdag 19. april vil Stortinget be helse- og omsorgsminister Bent Høie sikre ei mer rettferdig pasientreiseordning. Det vil opposisjonen, inkludert KrF, sørge for når de stemmer for å be statsråden komme tilbake med tiltak som retter opp skjevhetene som finnes i dag.

Vi kan med håp i hu på forhånd kalle de kommende rammene for Pasientreiser HF for «rettferdig reiseoppgjør 2.0». For det var vel ikke meningen at ordningen skulle fungere urettferdig, og så byråkratisk som vi speilet gjennom historien til Ola Arnfinn Loe fra Meløy (Avisa Nordland tirsdag 17. april).

Sønnen hans på åtte er kreftsyk og må reise til Nordlandssykehuset to ganger i måneden, i tillegg til at familien må hastereise til sykehuset når kroppen melder pass og temperaturen stiger. Da er han mer utsatt for smitte enn oss andre, og må skjermes, mener legene.

Loe har levert 15 reiseregninger gjennom Pasientreisers elektroniske løsning, avhaket for manuell behandling, uten at dette kunne spare ham for belastningen med å måtte klage før brikkene falt på plass.

Retten til refusjon etter helsereiser skal sikre at alle har lik tilgang til helsehjelp. Dette er en grunnleggende, lovbestemt rettighet, som Helsereiser HF er satt til å administrere.

Det er lett å tenke at de urettferdige sidene ved ordningen ligger i de systemene saksbehandlerne benytter. Det er dette Helse- og omsorgsdepartementet først og fremst må se på. For vi må jo anta at saksbehandlerne ikke er der for å skape problemer for folk som har nok å stri med allerede.

Det er blodig urettferdig at byråkratiet rammer dem som i utgangspunktet burde vært skjermet. For muligheten til å få korrekte reiseoppgjør avhenger nemlig av at brukerne orker og evner å klage korrekt og presist nok til at saksbehandleren kan endre sine avslag.

Uten at listen er utfyllende kan jeg nevne noen grupper som trolig ikke er i stand til å klage, eller som vegrer seg av ulike årsaker: Eldre mennesker og folk med angst, de som vegrer seg av generelle årsaker eller fordi de er konfliktsky, slitne kronikere og folk med språkproblemer på grunn av annen kulturell bakgrunn, dysleksi eller generell kunnskapsmangel.

Når 80 prosent av de spurte i nasjonale undersøkelser sier at de er fornøyd, innebærer det at 20 prosent ikke er det. I tillegg kommer mørketallene som skjuler mennesker med de utfordringene jeg her har gjort et forsøk på å liste opp.

Dersom en framtidig garanti for rettferdige reiseoppgjør forutsetter lovendringer og smartere teknologi, så er det bare å sette i gang.

Vi ikke bare forventer det. Vi forlanger at de erfaringene som avdekker systemsvikt nå blir tatt hensyn til, og det så snart som mulig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags