I 1955 publiserte den tyske journalisten Werner Keller "forsvarsverket "Und der Bibel hat doch recht", som straks vakte oppmerksomhet hos mange, og høstet applaus hos kristen fundamentalistene. Forleden ser jeg at Ivar A. Markussen griper fatt i boken "Men Bibelen hadde rett", og mener at den er et prima bevis på harmonien mellom bibeltekstene og vitenskapen. Dette skal ergo forstås via forskningen som menes å bekrefte Bibelens beretninger. Det knytter seg imidlertid et viktig aber til denne teorien, siden Keller kun beskjeftiger seg med arkeologiske/historiske anliggende, og ikke med et ord berører de teologiske og øvrige fenomener Bibelen er fylt av. At visse skribenter har festet relativt korrekte beskrivelser av hendelser på pergamentet, er intet "under", og det er heller ikke ukjent at mange nye oppdagelser er blitt gjort siden hin historiske tid. At bibel-kollektørene har beskjeftiget seg med historiske tema, og skrevet disse inn i en samling som er blitt kalt Bibelen, er også et faktum; man har dermed fått et spektakulært kompleks av en bok. Men fundamentalistisk bibel-lesning baseres på overleverte tekster, texus receptus, som er i strid med moderne persepsjon.

Når IAM hyppig hevder at mine referanser er døde, glemmer han sine egne, oldtidens profeter, magikerne: lever de i dag? Heller ikke predikanter som Jesus fra Nazareth (nei, han er ikke i "Himmelen"), Paulus, disiplene, ei heller Ambrosius, Augustin og Luther, eller Markussens hjemmelsmann, Keller (1909-1980). Alle er like døde som de mange av mine informanter er. IAM tar også feil når han hevder at de sistnevnte ateistene ikke var vitenskapsmenn, joda, mange var det, og de stod sammen med de øvrige som har basert sin ateisme på fornuft såvelsom studier. Bibelkritikk kan enhver som vil tilegne seg kunnskap om, gi, så fremt de vil - og kan lese.

Bibelens surrealistiske verden. At visse arkeologiske/historiske hendelser og prosjekter i oldtiden kan være i overensstemmelse (til en viss grad) med bibeltekster og moderne forskning, betyr ikke at Bibelen har totalt rett. Hvor absurd følgende utvalg fra verket egentlig er, kan leserne selv bedømme: - Ble Adam skapt av en håndfull leire til en mann? Ble Eva skapt av ett av Adams ribben? Hvem tok Abel til hustru? Var det en slange som talte til Eva og fristet henne til å stjele en frukt? Hvorfor lot Jahve plante et tre som var forbudt å høste frukten fra? Hvorfor måtte Eden voktes av engler med sverd, og hadde Jahve en sverdsmie? Var det virkelig plass for ett par av de mange dyreartene ombord i Noahs ark, for ikke å nevne at i en annen versjon står det syv par av alle dyr ...? Efter den store floden som druknet alt levede liv på jorden, og kun åtte mennesker og noen dyr overlevde, sank vannet (hvor ble det av?), lovet Jahve at noe slikt skulle aldri skje igjen, og som et tegn på det satte han regnbuen på himmelen, men den hadde stått på himmelen i millioner av år allerede, helt siden luft og vann var dannet på kloden. Ble profeten Jonas slukt av en hval, for så å bli spydd opp igjen efter tre dager, og i live? David drepte ikke Goliat, men det gjorde Davids bror.

I et annet kapittel skal vi ta for oss noen av inkonsekvensene i Det nye testamente. La gå at noen skribenter i oldtiden har skrevet noe i tråd med senere tids oppdagelser, men det kvalifiserer ikke for sentensen "Men Bibelen hadde rett", i den forstand at det Bibelen har skrevet i ett og alt er sannhet. Bibelen er et sammensurium av eventyr og historie fra oldtiden, oversatt igjen og igjen, og av Kirken endog tillagt nytt stoff. Alt dette har gjort Bibelen til en av de desidert mest forkvaklede av alle religiøse verker.