Kommunen kan tape 70 millioner i årlige inntekter: - Forslaget er en krigserklæring

Sigurd Stormo er ordfører i Meløy kommune.

Sigurd Stormo er ordfører i Meløy kommune. Foto:

DEL

Kraftskatteutvalgets innstilling om skattlegging av vannkraftverk vil innebære dramatiske kutt i inntektene til kraftkommuner, som Meløy kommune. Nyheten ble kjent mandag ettermiddag.

– Vil være en katastrofe

Utvalget foreslår å øke statens egen skatt og å oppheve de kommunale ordningene. Lovbestemte ordninger som konsesjonskraft og konsesjonsavgift avvikles, samtidig som eiendomsskatten foreslås kraftig redusert ved at produksjonsutstyr, installasjoner og fallrettene skal ut av verdigrunnlaget for eiendomsskatt. Dette betyr en reduksjon i skatteinntekten for kommunene på mer enn 2/3.

– Dagens forslag fra ekspertutvalget vil være en katastrofe for Meløy som industri og kraftkommune og tar ikke hensyn til hvor ressursene skapes eller naturinngrepene er gjort, sier ordfører i Meløy kommune, Sigurd Stormo, i en pressemelding.

Ekspertutvalget ble nedsatt etter krav fra kraftbransjen som har bedt om endringer av statens skattlegging. Behovet for endringer er begrunnet i at skatten har hindret fornuftige oppgraderinger av gamle vannkraftverk. Kommunene har støttet kraftbransjen i dette kravet.

Nå foreslår ekspertutvalget heller at statens egne inntekter beholdes og økes, mens kommunenes inntekter blir fjernet.

– Retten til lokal beskatning har vært et viktig prinsipp i vårt samfunn, og vært avgjørende for at lokalsamfunn og innbyggere har vært positive til store viktige kraftutbygginger. Kraftutbygginger har lagt grunnlaget for bygging av industri i Norge, og gjennom mer enn hundre år skapt store verdier for hele landet, sier Stormo videre, og legger til:

– En utvikling hvor vi går bort fra ordningen med lokal beskatningsrett, vil bli en brems i utviklingen av Norge og jobben med å skape nye arbeidsplasser og industri.

Nye grønne arbeidsplasser

Omstillingsprogrammet i Meløy som ble opprettet etter REC nedleggelsen har vært på 100 millioner, og er et spleiselag mellom stat, fylkeskommune og Meløy kommune. Meløys totale andel på 25 millioner kommer fra kraftinntekter.

– Dette er et eksempel på hvordan disse inntektene kan brukes for å investere i nye grønne arbeidsplasser, og bidra til å styrke innsatsen i klimapolitikken, sier Stormo.

– En krigserklæring mot 175 distriktskommuner

Også Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) reagerer på det de kaller et dramatisk forslag fra ekspertutvalget.

– Utvalget foreslår å øke grunnrenteskatten og opphever alle de kommunale ordningene. Forslaget er en krigserklæring mot de 175 distriktskommuner som har avstått sine naturressurser til vannkraft. For vertskommunene er forslaget et fundamentalt løftebrudd.

Finansminister Siv Jensen (FrP) mottok i dag utredningen fra utvalget som har vurdert skattleggingen av vannkraftverk.

– Regjeringen er opptatt av at vannkraften også i fremtiden gir positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Slik jeg ser det, er det er ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes. Hensikten med å sette ned utvalget var å legge best mulig til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i vannkraft, sier Jensen.

NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk blir sendt på høring i dag. Høringsfristen er 1.1.2020.

Artikkeltags