AN brøt ikke god presseskikk

Av

Her er uttalelsen fra Pressens faglige utvalg (PFU):

DEL

Avisa Nordland (AN) publiserte i juli (2018) et kort leserinnlegg, der skribenten angrep en påstand om at det er «sykt viktig» å stå fram som homofil. Innlegget hadde tittelen «Homofile hylles», noe skribenten kritiserte.

Han skrev blant annet: «Mange blir født med mer eller mindre anatomiske og/eller fysiologiske skavanker; de går ikke i ‘pride’-tog under applaus og hylles ikke som helter i mediene. Skulle noen hylles, måtte det være de som motarbeider landets minimale fødselsrate ved å praktisere naturlig erotikk og produserer normalt avkom.»

Klager er en leser som mener det publiserte innlegget er stigmatiserende og respektløst overfor en allerede utsatt gruppe, og derfor bryter med punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Slik klager ser det, kan AN ikke begrunne publiseringen med å vise til ytringsfriheten, da ingen plikter å sette «tøv» på trykk.

Klager påpeker også at innholdet i innlegget er feil; homofili er verken sykt, unaturlig eller noen skavank.

Avisa Nordland (AN) forklarer at den på meningsplass tillater synspunkter og formuleringer som verken deles eller forsvares av avisa, og som ikke ville kunne brukes i redaksjonelle artikler. Dette er en del av ytringsfriheten, skriver AN. Slik avisa ser det, må den kunne formidle kontroversielle innlegg som uttrykker eksisterende holdninger, slik at disse kan møtes med motforestillinger, også når det innebærer at noen opplever publiseringen krenkende.

AN opplyser at den beklaget publiseringen, fordi innholdet ikke var i tråd med interne retningslinjer. Avisa mener likevel publiseringen er innenfor det presseetikken må akseptere.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil understreke at ytringsfriheten må ha vide rammer og at det derfor også må være stor takhøyde i meningsjournalistikken. Det er en del av pressens samfunnsrolle å verne om ytringsfriheten og legge til rette for at ulike syn får komme til orde, jf. punkt 1.2 og 1.3 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det kan ikke være slik at de som opplever seg forulempet og krenket kan gis vetorett over hva som skal kunne publiseres.

Samtidig stiller Vær Varsom-plakaten krav som legger visse begrensninger på ytringsfriheten. Meningssjangeren er altså ikke grenseløs. Utvalget vil også minne om at etikken generelt er og må være strengere enn jussen. Det som er lov, er ikke nødvendigvis presseetisk akseptabelt.

Presseetikken er til for å hindre unødig krenkende og skadelig publisitet. Når enkeltpersoner eller grupper fremstilles på en måte som også for andre fremstår krenkende, må det være legitimt å spørre om fremstillingen er i strid med god presseskikk.

Slik utvalget ser det, utfordrer det påklagede leserinnlegget etikken i Vær Varsom-plakatens punkt 4.3: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»

Etter utvalgets mening uttrykker innlegget utvilsomt en svært nedsettende holdning overfor homofile som gruppe. Leserbrevskribenten skriver: «Mange blir født med mer eller mindre anatomiske og/eller fysiologiske skavanker.»

Utvalget har stor forståelse for at disse karakteristikkene kan oppleves belastende. Det er en vanskelig balansegang mellom hva det skal være rom for å ytre av meninger, og hva som faller utenfor det presseetisk akseptable. I dette tilfellet mener utvalget at ytringene befinner seg i et grenseland. Utvalget merker seg at AN beklaget at innlegget ble publisert, da dette var i strid med interne retningslinjer.

Slik utvalgets flertall ser det, bryter dette likevel ikke med Vær Varsom-plakaten.

Utvalgets flertall mener den samfunnsmessige verdien av å få frem et mangfold av ytringer er så viktig at også utfordrende og provoserende meninger må aksepteres innen ytringsfrihetens vide rammer. Redaktørstyrte medier skal ivareta debatt og samfunnskritikk, og utvalgets flertall mener det er viktig ikke å innskrenke ytringsrommet. Ytringer bør kunne møtes med ytringer.

I dette tilfellet er det også av betydning at leserbrevskribenten opererer under fullt navn. Når sterke meningsytringer kommer fram i lyset, og med en tydelig avsender, legger det til rette for en åpen debatt.

Etter en samlet vurdering mener utvalgets flertall at Avisa Nordland ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. november 2018

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård,

Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Erik Schjenken

Utvalgets mindretall mener også det er viktig å bevare et vidt ytringsrom. Slik utvalgets mindretall ser det, skulle Avisa Norland likevel avvist det publiserte innlegget fordi leserbrevskribenten bruker begreper som virker stigmatiserende på en hel gruppe, nemlig homofile. Dette er det motsatte av å vise respekt for menneskers egenart og identitet, jf. VVP 4.3.

Utvalgets mindretall mener Avisa Nordland har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.3 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 27. november 2018

Liv Ekeberg

Les hele saken hos PFU.

Artikkeltags