Gå til sidens hovedinnhold

Med verdens første sportssending døde ideen om en idrett ikke styrt av penger

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sportens spenning ligger i sekundene. De siste sekundene, eller de avgjørende sekundene.

Når Kristian Blummenfelt plutselig løper fra alle sine konkurrenter rett før mål og tar OL-gull i triathlon, eller når Spania scorer mål på overtid og fratar de norske håndballherrene seieren.

Glede og skuffelse klemt sammen til et kort, intenst øyeblikk av tid. Direktesendt til alle som er heldige nok til å kunne oppleve det hele mens det skjer.

Å lese om det etterpå, enten det er i avisen, eller på nett, vil aldri være det samme.

I dag er direktesendt sport på tv og radio en selvfølge - og en milliardindustri. Og aldri har den vært viktigere enn nå som koronapandemien har tvunget tilskuerne bort fra arenaene.

For 100 år siden ville det satt en effektiv stopper for all idrettslig virksomhet. I dag gjennomføres et helt OL med publikum kun til stede foran tv-skjermene.

Det vil si; for 100 år siden i disse dager ble alt det endret. Gjennom tidenes første idrettsarrangement formidlet til et massepublikum som ikke var til stede under kampen.

2. juli 1921 møttes bokserne Jack Dempsey og Georges Carpentier til et oppgjør om verdensmesterskapet i tungvekt.

Kampen foregikk utendørs i Jersey City med 90.000 mennesker ringside. Mens 300.000 var samlet rundt radioapparater over hele den amerikanske østkysten.

For 100 år siden var radio et helt ferskt medium, som stort hadde vært brukt til interkommunikasjon i Forsvaret.

Så begynte interessen for radio som massekommunikasjonskilde å vokse i takt med at stadig flere amatører bygde sine egne apparater, og i 1920 fikk KDKA USAs første lisens for å kommersiell radio.

Fra første dag sto de overfor en akutt utfordring; hva skulle de fylle sendingene med. Musikk ble det første svaret, deretter politiske nyheter og sportsresultater.

Og ut fra dette siste sprang deretter ideen om også å tilby referater av store sportsbegivenheter mens de skjedde.

KDKA var første ute, med en boksekamp i Pittsburg, men de hadde kun teknologi til å nå en håndfull radioentusister lokalt.

KDKA var eid av Westinghouse og en av deres hovedkonkurrent i markedet for elektriske apparater, RCA ville ikke være dårligere.

De så et potensielt gigantisk marked for radioapparater og ville bruke kampen mellom Dempsey og Carpentier til å markedsføre det nye massekommunikasjonsmiddelet.

Og ingen kamp kunne passet bedre; dette var et oppgjør en hel verden så fram mot.

Amerikanske Jack Dempsey var allerede en bokselegende; regjerende verdensmester i tungvekt og en boksingens bakgårdskatt, kjent for sine knallharde slag og tjuvtriks.

Franskmannen Carpentier var verdensmester i lett tungvekt, en elegant bokser fra en aristokratisk bakgrunn og til like flygeress fra første verdenskrig. En krig Dempsey hadde klart å unngå å bli innkalt til.

Det var udyret mot skjønnheten og interessen for kampen var så stor at selv Madison Square Garden ble for liten.

Før kampen la RCA grunnlaget for en suksess ved å leie 58 kinoer over hele østkysten der de satte opp radioapparter. Lokaler radioamatørere satte også opp sine apparater i gatekryss, på skoler, på brannstasjoner og i egne hager.

Dagen før kampen forsøkte så en annen av RCAs konkurrenter å stoppe hele prosjektet. AT&T eide telefonlinjene inn til stadion i Jersey, og de nektet plutselig RCA å bruke dem.

Problemet ble løst ved at RCA trakk sin egen telefonlinje fire kilometer fra stadion til der senderen befant seg.

Der satt det en dreven telegrafoperatør og skrev ned det som ble sagt av reporteren ringside, den ble så lest opp av en annen reporter hvis stemme gikk ut til radioapparatene.

Kampen endte i fjerde runde da Dempsey slo knockout på Carpentier, mens reporteren ble sendt på sykehus med brannskader etter å ha måtte skifte ut en glødende radiolampe under veis.

Sendingen ble en dundrende suksess, og RCA fikk sine investeringer tilbake mange ganger.

Og de var ikke alene. For ikke bare eksploderte salget av radioapparater, kommersiell radio tiltrakk seg stadig flere og større annonsører og sportsarrangører kunne begynne å ta seg godt betalt for rettighetene til å overføre kamper.

Slik sett kan vi si at denne kampen 2. juli for 100 år siden la grunnlaget for tre milliardindustrier.

I dag har tv erstattet radio som drivkraften i medias stadig økende sportsdekning ( det første tv-overførte sportsarrangementet var OL i Berlin i 1936).

Men prinsippet er det samme; øyeblikkets magi. En magi verden synes å være villig til å betale stadig mer for. Enten det gjelder engelsk fotball, eller OL i Tokyo.

Så på mange måter var det ikke bare en forfinet, fransk bokser som lå skamslått tilbake i kanvasen den gang for 100 år siden, men også ideen om en idrett som ikke er styrt av penger.

Kommentarer til denne saken