Svalbard betyr landet med de kalde kystene, og fredag starter en lang reise langs nettopp disse kystene. Meter for meter, minutt for minutt, ni hele dager til ende.

Dette blir NRKs aller lengste versjon av sakte-tv noen sinne, til og med lengre enn Hurtigrutas ferd mellom Bergen og Kirkenes for ni år siden.

Og denne gangen går alt i opptak, noe som gir enda større muligheter for å fordype seg i øygruppas historie og de menneskene som bor her.

Bakgrunnen for seilasen er da også at det 9. februar er akkurat 100 år siden Svalbard-traktaten ble undertegnet.

Året var 1920 og Europa trakk pusten etter en blodig krig. Hele imperier hadde brutt sammen, og verdens kart måtte tegnes på nytt. Blant annet ble Midtøsten delt på en måte som langt på vei danner grunnlag for de mange konfliktene der i dag.

Men også i nord fantes det omstridt land. Norge hadde flere ganger gjort krav på Svalbard, og endelig var stormaktene villig til å lytte.

Blant annet som takk for de mange norske sjøfolk som døde i kampen for å holde allierte forsyningslinjer åpne, selv om Norge ikke selv deltok i krigen.

Svalbard er også den del av norsk territorium der potensialet for konflikt er størst. Delvis skyldes det beliggenheten, delvis at øygruppas tilknytning til Norge er relativt løs.

Pr. nå anerkjenner alle land norske suverenitet i henhold til Svalbardtraktaten, men det er ikke gitt at det vil vedvare.

Sovjetunionen var ikke del av den opprinnelige avtalen om Svalbard, men anerkjente i 1925 norsk overherredømme.

Kort tid etter startet sovjetisk gruvedrift på Svalbard, og kullet derfra ble en nøkkel i den gigantiske industrialiseringen av nordområdene på 1930-tallet.

Produksjonen økte raskt, og Stalin slapp dermed å bruke knappe valutareserver på å kjøpe kull fra England.

Interessen for Svalbard var på denne tiden primært næringspolitiske, få så øygruppa som militærstrategisk viktig. Det fortelles at da et norsk sendebud på 30-tallet møtte den mektige utenrikskommissaren Litvinov, visste han knapt hvor Svalbard lå.

Dagens russiske interesse for Svalbard handler også primært om næringsinteresser.

Putin har gjort nordområdene til en av de viktigste ressursbasene for utviklingen av russisk økonomi. Her ligger det et åpenbart konfliktpotensial over for Norge, siden Svalbardtraktaten ikke dekker havområdene rundt øygruppa.

Norge mener derfor de har full jurisdiksjon her, også over havbunnen. For bare få dager siden kom NTNU med en rapport som antyder mineralforekomster for over 1.000 milliarder kroner i dette farvannet, i tillegg til oljen man lenge har mistenkt befinner seg her.

Få land aksepterer i dag Norges krav på kontroll med havområdene rundt Svalbard, og i 2017 la det russiske forsvarsdepartementet fram en rapport som løftet fram dette norske kravet som en av sakene som ligger nærmest å kunne utløse en militær konflikt med Nato.

Det som gjør saken ekstra utfordrende for Norge er at heller ikke de andre Nato-landene kjøper vår tolkning av Svalbardtraktaten. Det er dermed ikke sikkert at Nato vil gi oss ryggdekning, dersom Russland presser på for å få en løsning der Norge gir fra seg suverenitet for å unngå en væpnet konfrontasjon.

Et annet element er kommet til med økende kraft de siste årene. Russland øker stadig sin militære aktivitet i nord, og åpnet nylig en stor militærbase på Franz Josef Land, tett opp til Svalbard.

I tillegg har store deler av landets annenslagstyrke baser på Kolahalvøya, og i kontrollen med innseilingen dit spiller Svalbard en nøkkelrolle.

Russland prøver konstant å flytte sine fremste forsvarslinjer for Kola-basene vestover i havet. Det gir nok et motiv for en mer aggressiv Svalbard-politikk i årene framover.

Mye tyder derfor på at kysten rundt Svalbard forblir kald, i mer enn en betydning.

Noen entydig norsk strategi for å møte presset er vanskelig å få øye på; man insisterer nokså monotont på at Norges tolkning av traktaten er den eneste mulige.

Med Trump i Det hvite hus og Putin på ressursjakt, er det ikke sikkert det er nok.

Så nyt reisen rundt Svalbard de neste ni dagene. Om noen år kan alt være endret, og miljøødeleggelser og klimaendringer blant øygruppas mindre problemer.