Gå til sidens hovedinnhold

Med beina i fryseren og hodet på kokeplata

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Statistikk er den vitenskap som sier at hvis man har ett bein i fryseboksen og et annet på kokeplaten, så har man det i gjennomsnitt ganske skjønt», er et sitat med ukjent opphav. Logikken bak misbrukes nær sagt ukentlig.

På kvelden 1. nyttårsdag ringte det på. Utenfor sto en ung dame, pluss/minus 17 år, med en søppelsekk full av tomflasker ved siden av seg. – Hei, jeg samler inn penger sånn at bestevenninnen min skal få betalt tannlegeregningen. Har du noen tomflasker jeg kan få, og som jeg kan pante?

Jeg hentet det jeg hadde av tomgods, og ga det til jenta. Tomme brusflasker og ølbokser for kanskje en femtilapp.

Kontrasten ble derfor stor da sentralbanksjef Øystein Olsen ble intervjuet i Dagsrevyen dagen etter. Til tross for økte renter, skyhøye strømregninger for folk og næringsliv i Sør-Norge, økte egenandeler for helsehjelp og medisiner, matvarepriser som kommer til å stige, dyrere bensin og diesel og generelt høy inflasjon mener han at vi skal se lyst på framtiden. Folk flest har råd til strømregningene, uttalte den avtroppende sentralbanksjefen til NRK. I gjennomsnitt har husholdningene gjennom pandemien spart mye, og bankinnskuddene har økt kraftig. I gjennomsnitt, altså.

Sentralbanksjefen vet selvfølgelig utmerket godt at et gjennomsnitt forteller bare halve sannheten, enten vi snakker temperatur eller økonomi. Olsen snakker som om det ikke finnes folk som sliter med regningene – fordi gjennomsnittet. Denne måten å presentere tall på brukes hver gang det skal pyntes litt på statistikk som ellers ville ha fortalt noe som er lite hyggelig, og som myndighetene helst vil ha liten oppmerksomhet rundt. I gjennomsnitt tjener for eksempel en vanlig lønnsmottaker rundt 500.000 kroner i året. Det forteller langt fra alt. Menge tjener mye mindre. Andre mye mer. At hver nordmann brukte i snitt 20.000 kroner på julehandelen i år, forteller ingenting om hvor mange som ikke hadde råd til verken gaver eller julemat.

En ny undersøkelse om konsekvensene av pandemien fra mars 2020 og fram til nå forteller også at over 600.000 nordmenn er bekymret for økonomien. Samtidig har nordmenn i snitt 5,5 månedslønner tilgjengelig for å dekke uforutsette utgifter. Gjennomsnittlig har altså nordmenn opptil flere månedslønner å ta av når den sjokkstore strømregningen for desember kommer. Folk med millioninntekt og vel så det har selvfølgelig lagt til side; det har tross alt vært omtrent reisestopp for feriereiser til utlandet og nedstengte høyfjellshotell.

Man kan lure på om statsminister Støre og finansminister Vedum tenker på samme måte som sentralbanksjefen. – Det er ikke noen bedre virkelige verden-tilbakemeldinger enn å høre på de i stortingsgruppen, uttaler statsministeren til VG. Folk som altså bor gratis i Stortingets pendlerboliger, men strømmen betalt og gunstige fordeler på alle bauger og kanter.

Privilegerte politikere, som er helt uten jording. I snitt …

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 07:00.