(Nettavisen): Miljøpartiet de Grønne har vært gjennom et turbulent halvannet år.
De fløy høyt en måned før valget i 2021, - med 7,2 prosent på Nettavisens partimåling som toppunkt - men sviktet på oppløpssiden og endte under sperregrensen, med 3,94 prosent.
Siden den gang har snittet på målingene stabilisert seg rundt 3,5 prosent.
På de to siste nasjonale målingene har MDG fått en oppslutning ned mot to prosent. 2,3 hos VG og 2,2 hos Nationen og Klassekampen. Snittet for februar ligger foreløpig på 3,4 prosent.
Samtidig har Arbeiderpartiet og Senterpartiet stupt på målingene siden valget, uten at det har gitt et løft til MDG. De misfornøyde Ap-velgerne ser heller ut til å finne seg et nytt hjem hos Høyre eller SV.
Det gir grunn til bekymring, ifølge gruppeleder for MDG i både Bodø og på fylkestinget i Nordland, Håkon Andreas Møller.
– Hvis du ser på situasjon i Arbeiderpartiet, så bekymrer det meg at vi ikke kan hente flere tidligere Ap-velgere enn vi gjør. Der bør det være grunnlag for å rekruttere noen, sier Møller til Nettavisen.
Sliter på disse områdene
Nettavisen har snakket med flere i MDG om hvorfor partiet sliter. De mener alle at dette er midlertidig, og gir en rekke forklaringer:
- Krigen i Ukraina, prisvekst og strøm dominerer nyhetsbildet, og MDG har ingen tabloide eller populistiske løsninger på noen av dem.
- Partiet bruker alltid å løfte seg når det nærmer seg valg, og de gjør det alltid bedre i lokalvalg (som kommer nå i høst) enn i stortingsvalg.
- Partiet har fortsatt ikke tatt eierskap til nok andre tema enn klima og miljø, men de mener selv at de er godt på vei.
Valgforsker ved Universitetet i Tromsø, Jonas Stein, tror MDG lider på flere områder.
– Det ser ut som om partiet sliter med å få frem nasjonale profiler. Une Bastholm trakk seg som leder og Lan Marie Berg, som kanskje var den fremste profilen både i Oslo og i riksmedia, har heller ikke markert seg i nasjonal debatt. Den siste stortingsrepresentanten Rasmus Hansson, har heller ikke klart å dominere nyhetsbilde.
Stein legger til at man må vente å se om målingene på 2-tallet er uteliggere eller ikke. Han mener likevel partiet svekkes av å være helt uten makt og innflytelse på Stortinget.
– I tillegg har MDG en vanskelig parlamentarisk situasjon. Regjeringen trenger dem ikke for å få flertall i noen saker og det er vanskelig for dem å være i en kritisk posisjon til Støre-regjeringen all den tid de pekte på Støre i stedet for Erna.
Det hjelper heller ikke at MDGs kjernesak ikke har dominert nyhetsbildet.
– Klimasaken, MDGs viktigste sak, er ikke like mye på dagsorden når grunnleggende behov dominerer nyhetsbildet, sier Stein og nevner strømkrisen, inflasjon og krigen i Ukraina.
Sjokkerte: – Ikke ideelt
Valgforskeren mener det er lite gunstig å ha en partileder utenfor Stortinget, som MDG nå har med Arild Hermstad.
– All erfaring viser at det å ha ledere utenfor Stortinget er svært krevende for å komme på i saker.
Hvordan MDG endte opp med en leder utenfor Stortinget er en historie i seg selv. Partileder Une Bastholm varslet i fjor sommer at hun gir seg som partileder. Hun pekte på Arild Hermstad som sin etterfølger.
Mie og Gabriel mener dårlig kommunikasjon gjør at unge forlater Bodø: – Absolutt noe vi savner
Hermstad var partiets toppkandidat i Hordaland, og ble en slags MDG i miniatyr i valgkampen. Han var direkte inne på Stortinget i 13 av de siste 16 målingene før valget, men på valgkvelden falt han ut med knapp margin.
Deretter skrev han partiets egen havarirapport etter valget. Der kritiserte han blant annet partiet for å fremstå som for krasse og kompromissløse. Ultimatumet om stans i oljeleting for å støtte en regjering, ble også kritisert.
Hermstad ble i oktober enstemmig innstilt som ny leder, men ble utfordret av stortingsvara Kristoffer Robin Haug. Etter det Nettavisen forstår, var det en klar formening i og rundt partiledelsen at Hermstad kom til å vinne med god margin.
Men det ekstraordinære landsmøtet i november ville det annerledes. Til sjokk for mange så vant Hermstad med kun én stemmes overvekt: 102 mot 101 stemmer.
– Partikulturen er ikke som i Ap
– Det er ikke ideelt for en leder å bli valgt med én stemmes overvekt, og det var en diskusjon som gikk på konkret retningsvalg. Ulike visjoner for partiet. Men etter valget har man sluttet rekkene på en god måte, forklarer Møller i Nordland til Nettavisen.
Kassandra hardt ut mot Nils-Christian: – Vi rydder opp etter gammel fest og moro
Enkelte skulle ha det til at Haug var sterkere på sosialpolitikk enn Hermstad. Av de som støttet Hermstad, er oppfatningen at forskjellene mellom lederkandidatene ikke var så store som enkelte skulle ha det til.
– De ulikhetene mellom Arild og Kristoffer Robin ble nok litt overdrevet, sier Møller.
Talsperson i Grønn Ungdom, Tobias Stokkeland, sier at Hermstad ikke er svekket av det jevne valget.
– Jeg opplever ikke at det preger partiet i noen særlig grad. Partikulturen i MDG er ikke som i Arbeiderpartiet. Ledervalget var en veldig respektfull og god prosess. Jeg har til gode å finne reelle store politiske forskjeller på Kristoffer Robin og Arild, så det ble ikke sett på som et stort retningsvalg for så mange.
De fleste Nettavisen snakker med virker å være enige med Møller og Stokkeland. Støvet har lagt seg etter Hermstads målfoto-seier.
– Min erfaring er at partiet står samlet. At det ikke er et splittet parti, sier partisekretær Torkil Vederhus, til Nettavisen.
– Det er klart vi skulle ønske vi var høyere, men vi måler oss ikke etter målinger akkurat nå. Nå bygger vi parti. For så vidt har vi vært i lignende situasjoner før. For fire år siden var det relativt likt på samme tidspunkt, og da gjorde vi vårt beste valg noensinne, legger han til.
Drama på fylkesårsmøtet: – Kan aldri huske det har skjedd før!
– MDGs krav har lite gehør
En annen utfordring for MDG er at energikrisen setter konflikten mellom miljø- og klimapolitikk mer på spissen.
MDG er kritisk til nedbygging av natur samtidig som de mener dagens klimamål er for svakt. Ekspertene i energikommisjonen mener dagens klimamål kun kan oppnås gjennom en massiv utbygging av fornybar kraft - delvis på bekostning av uberørt natur.
– Spesielt energi er en krevende situasjon hvor klima og strømpris kommer i konflikt med klassisk naturvern. Stoppet av import av russisk olje og gass til Europa og behov for økt norsk produksjon gjør at MDGs krav om stopp i oljeproduksjon i Norge har lite gehør, sier Stein fra UiT.
Regjeringen har diskutert livsvarig forbud
Stokkeland i Grønn Ungdom trekker fram at klimasaken overskygges av andre saker i samfunnsdebatten, og sier:
– Det er selvfølgelig dumt, men òg helt reelt. Vi prøver også å vise at våre svar på fattigdomskrisa og energikrisa er de beste, både nå og frem i tid.
Etter valget har MDG slitt med å hente velgere på venstresiden. Enkelte i SV og Rødt kritiserer partiet for å være for folk med god råd. Blant annet fordi klimaavgifter rammen sosialt skjevt, og at partiet i Oslo har prioritert syklister over bilister, inkludert med en egen støtteordning for piggdekk til sykkel.
Møller mener partiet må knuse myter om partiets sosiale politikk.
– Der er det behov for å knuse en del myter. Andre partier tegner et bilde av at grønn politikk ikke er god sosial politikk. At når folk får dårligere råd, er det færre som har overskudd til å bekymre seg for miljøets tilstand. Det er naturlig på mange måter. Vårt ansvar som parti er å dekke de mest kortsiktige og prekære behovene, og også behovene på lang sikt, sier Møller.
– Ikke grunn til krisemaksimering
Samtaler med flere i partiet bekrefter at oppfatningen internt er at krigen og andre kriser har satt MDG bakpå.
– Det er et trangt landskap i norsk politikk, og det er en situasjon i verden rundt oss som gjør det vanskelig å markere seg for vår del. Noe av forklaringen er nok manglende eierskap til andre saker enn miljø, så når det kommer i bakgrunnen så er det vanskelig å markere oss, sier han.
Men optimismen er til stede.
– Det er kommune- og fylkestingsvalg i år, og der ligger vi høyere. Så foreløpig synes ikke jeg det er noen grunn til krisemaksimering, men det er klart man gjerne skulle ligget høyere. Min analyse er at vi nok må vende oss til at vi er et parti som ikke kan gå fram hvert år.
– Må sentraliseringen av Norge begynne i Nord-Norge?
Fylkesleder i Rogaland, Richard Samslått, har ingen god forklaring på de lave tallene.
– Jeg oppfatter at vi ligger stabilt rundt 4 prosent. Noen ganger over, andre ganger under. Det virker som om vi alltid ligger lavere på vinteren. Jeg har ikke noen god forklaring på hvorfor.
– Men på snittet av målingene har dere ikke vært over 4 prosent en eneste måned siden september 2021.
– Ja, men jeg er ikke bekymret. Vi har gått fram i alle valg siden gudene vet, så at vi ikke løfter oss i en periode, må sees i et litt lengre perspektiv. Det kommer dupper underveis.
– I denne perioden har store kriser dominert mediebildet og tatt folks oppmerksomhet. For et lite parti, tror jeg det blir vanskelig å få fram budskapet, sier Samslått.
Til opplysning: Før sin akademiske karriere, har valgforsker Jonas Stein vært lokalpolitiker for Tromsø Venstre og nestleder i Unge Venstre.