Torunn Knævelsrud i Mattilsynet svarer på kritikken mot Mattilsynet, og mener at vi går for langt.

Er det å gå for langt å si sannheten? I 2019 offentliggjorde Riksrevisjonen en undersøkelse av myndighetenes innsats mot alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Konklusjonen var at for dårlig oppfølging fra Mattilsynet fører til at dyrelidelser får pågå for lenge.

Noen av funnene:
"Mattilsynet mangler gode verktøy og systemer for å sikre et risikobasert tilsyn. Gjentatte alvorlige brudd er ikke blitt avdekket på grunn av sen oppfølging fra Mattilsynet. Mattilsynet har ikke en tilstrekkelig opptrappende virkemiddelbruk for de alvorlige sakene med brudd på dyrevelferdsloven. Det tar for lang tid for Mattilsynet å iverksette aktivitetsforbud for dyrehold med alvorlige brudd på dyrevelferdsloven. Det tar for lang tid før kronisk dårlige dyrehold med fare for å bryte dyrevelferdsloven flere ganger, får ny inspeksjon av Mattilsynet. Kronisk dårlig dyrehold får pågå for lenge."

Riksrevisjonen anbefaler at landbruksdepartementet følger opp Mattilsynet. Er det blitt gjort, har landbruksministeren fulgt opp?

I høst ble en stor dyretragedie avdekket i Midt-Troms. Alle var sjokkerte, også Mattilsynet. Men senere har det kommet frem at Mattilsynet mottok melding om den pågående dyretragedien allerede 3. juli. Hadde Mattilsynet fulgt opp med tilsyn ville 80 sauer blitt spart for lidelser og død.

Knævelsrud hopper lett over dette, men skriver at Mattilsynet også i år har stått opp i en rekke dyretragedier. Hun beskriver opplevelsene for de som kommer først til åstedet. Vi bør heller fokusere på opplevelsene til dyrene, de som må kjenne lidelsene på kroppen, som er prisgitt en eier som stenger døra og lar dem omkomme, og et Mattilsyn som mottar bekymringsmelding men ikke rykker ut. De er helt hjelpeløse i et system som svikter, gang på gang. Det må Mattilsynet tåle å høre, for det er sannheten.

Eksemplene er mange. Risikodyrehold har fått pågå for lenge, med den følge at dyr har dødd av vanstell. Bekymringsmeldinger om grove regelverksbrudd er blitt ignorert i årevis. Det gjelder vanstell av både gårdsdyr og familiedyr. Folk gir til slutt opp, og i noen tilfeller har løsningen blitt å fjerne dyr fra eieren. Det ble blant annet gjort med en hund som stod lenket ute hele vinteren, uten annet ly enn ei grein, og med gnagsår rundt halsen fra et kuhalsbånd. Mattilsynet hadde fått mange meldinger men gjorde ingenting.

Slik kan vi fortsette å ramse opp svikt i Mattilsynet, slik Knævelsrud ramser opp hvor velfungerende Mattilsynet er. Det hadde vært bedre om hun innrømmet at Mattilsynet har et stort forbedringspotensiale. Mange inspektører gjør så godt de kan ut fra begrensa ressurser. Men altfor ofte ser Mattilsynet gjennom fingrene med regelverksbrudd, slik at dyr ikke engang får det minimum av velferd som de har krav på.

Mattilsynet mottok i fjor 12447 bekymringsmeldinger. Bare omtrent en fjerdedel av disse førte til tilsyn. Dette var før Mattilsynet endret retningslinjene for dyrevernnemndene. Nå kan ikke lenger dyrevernnemndene foreta selvstendige rutinekontroller, og det fører til enda færre tilsyn. Vil Mattilsynet rette opp i dette?

Mattilsynet har ansvar for levende dyr, for dyr som mat, for hele næringskjeden der dyr inngår som varer. Dyrevelferd blir en avveining opp mot andre hensyn. Det er en sammenblanding av roller som er svært uheldig. Dyrevelferd bør legges under en næringsnøytral etat.

Hele systemet som skal ivareta de svakeste i samfunnet svikter gang på gang. Det gjenspeiler seg i mengden henlagte dyrevernsaker, i lave straffeutmålinger, i nedprioritering av dyrevelferden både over statsbudsjettet, i politiske beslutninger og i praksis. Hver dag blir vi påmint hvor rettsløse og nedvurderte dyrene er. Samtidig betyr dyrevelferd stadig mer for stadig flere. Det må gjenspeiles også i samfunnets behandling av dyrene.