I debatten på NRK 27. april ble kostholdsrådene debattert, med til dels ekstreme standpunkter. De nye kostholdsrådenes innvirkning på helse, klima og beredskap var i fokus.

1. Helse. Anbefalingen er mindre konsum av rødt kjøtt, det vil i praksis si storfe. Noen argumenterte for null inntak av kjøtt. Kjøtt er en god kilde til Vitamin A (innmat, da særlig lever), Vitamin B1, B2, Niacin, B6, B12, folsyre (lever), pantotensyre, og biotin. Hvilke grønnsaker og hvor mye må man spise for å dekke disse vitaminer? Vil ikke mangel på kjøtt føre til mangelsykdommer? Hvis vi også slutter å drikke melk, som mange argumenterer for, sitter vi igjen med et lite helsebringende kosthold. Det er et annet poeng som er verd å nevne: kos og trivsel. Avdøde Per Fuggeli hadde et flott syn på livet. Han ville ha god mat og gjerne et glass vin. Han sa noe slikt som at livet er et risikabelt prosjekt, man simpelthen dør av det. For egen del legger jeg til at til og med avholdsfolk dør. Hva med kosen over en god kjøttmiddag? Skal vi kun spise kålrot, nøtter og timotei? Spøk til side, disse fanatiske kostholdsrådene vil ikke undertegnede følge. Jeg spiser kjøtt så lenge det finnes i butikkhyllene, og så lenge jeg har råd til det. Med de ekstreme kostholdsfanatikerne og ditto politikere kan nok kjøtt bli forbudt ved lov.

2. Klima. Etter det jeg forstår så er det drøvtyggerne som er problemet med promping og raping. Norske storfe skal reduseres kraftig i antall. Det vil ikke hjelpe en fjert på klimaet. Men hva skal fantastene gjøre med de tusenvis av elg, rein hjort og rådyr i vår natur? De er alle drøvtyggere. Det blir i praksis litt av en oppgave å nedskyte disse. Men stopp en hal, ville dyr må jo ikke røres ifølge dyrevernere. Da blir noen tusen færre kyr som det berømte musepiss i havet. Hva med de millioner av drøvtyggere blant de 23 artene av oksedyr i verden, som alle er drøvtyggere. (Verdens dyr, bind 4, Cappelen 1986.) I tillegg er det flere andre arter som er drøvtyggere. Etter min mening er redusering av antallet drøvtyggere i klimaets navn fullstendig virkelighetsfjernt.

3. Beredskap. Vi ser nå, med krigen i Ukraina, hvor sårbart Norge er i en krigssituasjon. Hvis vi skulle bli angrepet, eller en annen krisesituasjon oppstå, da trenger vi beredskapslagre av kjøtt, korn og melk. Vi trenger et godt og solid landbruk som produserer mer enn kun plantevekster.

Min påstand er at kostholdsdebatten er, som alt annet, politisert og begrunnet i klima. Det såkalte grønne skifte har ødelagt folks økonomi, og nå skal folks spiseseddel politiseres. Jeg savner Norum og Drevon i debatten. De var(er) kunnskapsrike på feltet ernæringsfysiologi, og holdt seg til virkeligheten uten å fantasere.

PS. I dag skal jeg ha biff til middag med 1–2 glass vin til.